Norge med Jonas Gahr Støre i spissen må gjerne la være å boikotte FNs rasismekonferanse, men han må forlate møtet i protest fremfor å bidra til å svekke ytringsfriheten og en sammensausing av religionskritikk og rasisme, skiver redaktør Magne Lerø.

KrF-leder Dagfinn Høybråten frykter FNs rasismekonferanse vil bagatellisere Holocaust, bli et tribunal mot Israel og svekke ytringsfrihetene ved å ikke skille mellom religionskritikk og rasisme.

– Sånn som det ser ut nå har vi ikke noe på den konferansen å gjøre. I så fall risikerer vi å bli medansvarlig for noe som fort kan ende som en politisk katastrofe, sier Høybråten til Vårt Land.

Høyre-leder Erna Solberg sier til NRK at Norge bør holde seg borte slik som USA, Nederland, Italia, Storbritannia og Frankrike sier de vil gjøre. Stortingspresident Thorbjørn Jagland har tidligere advart mot konferansen og minnet om at den forrige rasismekonferansen endte opp som «en festival i antisemittisme og fordømmelse av Vesten».

Utenriksminister Jonas Gahr Støre tenker annerledes. Han understreker at det er resultatet av konferansen som teller. Han forstår at det kan reageres mot mye av det som står i forarbeidene til konferansen.

– Men vi må være med å påvirke med klare holdninger. Kampen mot rasisme er viktig. De fleste land i verden er med. Da bør ikke vi holde oss unna i frykt for at konferansen ender opp med noe vi ikke kan godta, sier Støre til NRK.

FNs rasismekonferanse, Durban II, arrangeres i Genève 20. – 24. april i regi av FNs menneskerettighetsråd. Norge har vist interesse for å få et medlem i rådet, men Støre avviser kategorisk at det er derfor Norge vil delta.

Ingen bør være overrasket over at det sitter langt inn for Jonas Gahr Støre å boikotte en slik konferanse før man har forsøkt å få til en resultat som kan være samlende, ikke splittende. Støre er dialogens mann. Han går lenger enn det fleste langs dialoglinjen. Det viste han da han inntok en annen holdning enn USA og EU til Hamas. Støre mener det ikke nytter å lukke øynene for den nøkkelrolle Hamas spiller i Gaza. Da han denne uken ledet giverlandskonferansen for støtte til palestinerne, må han ha sittet med en følelse av at den ene statslederen etter den andre gikk rundt grøten. Men Støre har tålmodighet. Han regner med tiden arbeider for den dialogen han har tro på.

Det er ikke umulig at Jonas Gahr Støre kan komme til å spille en rolle på Durban II. Han har unektelig skaffet seg en posisjon i det internasjonale samfunn. Det vil sitte langt inne for Støre å reise seg og gå fra konferansen. Han vil søke kompromiss og samlende formuleringer så lenge som mulig.

Men etter regjerings surr rundt blasfemiparagrafen har han lite å gå på. Dagfinn Høybråten minner om at regjeringen var rede til å føre inn et vern mot ekstrem religionskritikk i straffelovens «rasismeparagraf». Dette ble oppfattet som en innskrenkning av ytringsfriheten. Etter sterk press måtte regjeringen gjøre retrett. Jonas Gahr Støre kan ikke komme hjem fra Durban II og ende opp i den samme debatten igjen.

Durban II kommer til å ende opp med kritikk av Israel i en eller annen form. Støre må sørge for at kritikken blir saklig og ikke tvilsom antisemittisme. Han må sikre seg at kamp mot rasisme ikke blir brukt som en legitimering av å slå ned på de som kritiserer religion og de som utøver politisk eller religiøs makt.