Den behandlingen som Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik og de andre stortingsrepresentantene som mistenkes for pensjonsjuks gis, er skandaløs. Nå bidrar Statens Pensjonskasse til noe som kan ende i en «Kafkaliknende» prosess, skriver redaktør Magne Lerø.

Fredag fikk Statens Pensjonskasse overført ansvaret for å forvalte stortingspensjonene. Samme dag ble det gjort kjent at Økokrim ikke går videre med sakene til Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland og Tore Austad. På det meste ble det antydet at så mange som 30-40 stortingsrepresentanter kunne ha fått ubetalt for mye pensjon. Først trakk Riksrevisjonen fram seks representanter. Blant dem var Thorbjørn Berntsen. Han ble frikjent av Stortingets eget granskingsutvalg. Riksrevisjonen forstår altså ikke regelverket. Selv om Kjell Magne Bondevik i flere runder la fram alle opplysninger for Stortinget og fulgt alle råd og anvisninger han fikk, ble han hengt ut som mulig lovbryter. Nå er det kun Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap), Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) som står igjen på Økokrims liste.

Alle tre bedyrer sin uskyld og gir uttrykk for at det er særdeles belastende å bli mistenkt for å være kjeltringer etter mange års innsats i politikken. Det er ikke godgjort at de har gjort seg skyld i å ha brutt loven. I opinionen er det imidlertid mange som feller dommen over dem.

I en slik situasjon skulle en tro at Statens Pensjonskasse hadde vett og forstand til å ikke hive mer ved på bålet. Men direktør Finn Melbø i Pensjonskassen han ikke dy seg. Det spiller ingen rolle hva Økokrims etterforskning skulle ende opp med. Hvis de finne det for godt kan de når som helst stoppe utbetalingene og kreve eventuelle urettmessige beløp tilbakebetalt.

– Vi vil på selvstendig grunnlag vurdere om våre kunder har krav på pensjon, det gjelder også stortingspensjonister. Det vil kunne være aktuelt å stoppe utbetalingene, sier Melbø til Dagsavisen.

Dette kan det bli den reneste Kafka-prosessen. Skal nå enda et organ tolke uklare regler som skal gis tilbakevirkende kraft? Har de tenkt å se nærmere på alle stortingsrepresentantenes utbetalinger eller er det bare disse tre? Nå får Statens Pensjonskasse holde seg i ro til sakene til de tre er avklart.

Direktør Finn Melbø burde ikke sagt noe som helst om saken nå. Med sine uttalelser bidrag han til ytterligere å øke presset på de tre som enda er i søkelyset. Hvorfor sier han ikke at de ikke har satt seg inn i sakene og at han ikke har noen grunnlag for å mene at noen har fått for mye utbetalt i pensjon?

Thor- Eirik Gulbrandsen, Magnus Stangeland og Anders Talleraas er brakt i en nærmest rettsløs tilstand. Vi er slett ikke sikker på at de blir tiltalt, og enda mindre sikker på om de blir dømt. Det samme kan skje som i saken mot kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik. Han ble anklaget for grovt bedrageri, men påtalemyndigheten tapte på alle punkter. Reglene var uklare. Retten godtar ikke at arbeidsgivers tolkning legges til grunn alene. Bevisene holdt ikke.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det ansatte skal ha i lønn og godtgjørelse er til å forstå. Stortingets regler for pensjoner er ikke klare. De er så uklart at selv om Kjell Magne Bondevik gjør det han kan for å holde seg til de, ender han opp som mistenkt hos Økokrim.

I løpet av de tre siste årene er det også blitt drevet en heksejakt på et titall offiserer i Forsvaret som skal ha gjort seg skyldig i korrupsjon. Flere av offiserene har protestert mot at de er blitt hengt ut, men så langt er det ingen rettskraftige dommer.

Skal vi tro at Magnus Stangeland som har en formue på over 80 millioner kroner har gjort seg til skurk for en halv million i pensjon han ikke skulle hatt? Anders Talleraas har en formue på 11 millioner. Talleraaas er ikke så dum at man med vitende å vilje tusker til seg et par millioner han ikke har rett på.

Nå Stortingets regelverk for pensjoner er slik at ikke engang Riksrevisjonen forstår det, får Stortinget som kollektiv ta ansvar for det. De bør ikke sende sine pensjonister ikke i Kafkaliknende prosesser.

Siden 2003 har Stortinget brukt 47 millioner på Norsk senter for demokratistøtte, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge professor Frank Aarebrot minner aktiviteten mistenkelig

om finansiering av ferieturer til u-land for norsk politiker. Senteret preges av luftige rapporter og økonomisk surr. Nå har Utenriksdepartementet satt i gang en gransking. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og alle partiene på Stortinget må ta ansvar for denne pengebruken. Dette kan bli en ny sak der det ikke er enkeltpersoner som kan tas, men politikerne som kollektiv.