Igjen har Thorbjørn Jagland funnet det på sin plass å gi en korreks til Aps ledelse. Den «radikale islamismen» som Martin Kolberg snakker om, er et ikke-problem i Norge, skriver redaktør Magne Lerø.

Siv Jensen maktet med sitt utspill om «snikislamisering» igjen å sette innvandring på den politiske dagsorden. Dette ble sauset sammen med hijab, kvinneundertrykking, kjønnslemlestelse av kvinner og påstander om at sterke muslimske krefter målbevisst jobber for å legge sin klamme hånd over den vestlige kultur. Bøttevis av grums har kommet opp til overflaten på blogger, nettsteder og i mediene for øvrig.

Jobben til partisekretær Martin Kolberg er å følge med på hvilke vinder som blåser blant velgergruppene. Han konstaterer nøkternt at for om lag en tredjedel av befolkningen er kampen mot at innvandrere skal få sette sitt preg på norsk kultur et meget viktig spørsmål. Med en gang innvandring kommer på dagsorden, øker Frp sin oppslutning blant velgerne. Og Kolberg vet at det er en god del som melder overgang fra Ap til Frp når Frp starter sitt kjør mot innvandring.

Sist Martin Kolberg og Ap-ledelsen for alvor satte innvandring på sin interne dagsorden, endte det med at de kjørte igjennom en innstramning i innvandringspolitikken. SV måtte ta dissens. For Kolberg og Ap-ledelse var det avgjørende at Norge ikke ble blant de land i Europa som var mest liberal i møte med asylsøkere. Det ga Frp altfor gode kort på hånden.

Tidligere har statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Karita Bekkemellem frontet behovet for innstramninger, skjerpede krav til integrering eller kritikk mot holdninger i innvandrermiljøene. Men Kolberg slumrer ikke. Han ser at det hele tiden er nødvendig for de rødgrønne å være på Frps banehalvdel når de starter innvandringsspillet som de behersker bedre enn noen. Forrige uke løp Kolberg selv ut på banen. Han gjorde det klart at Ap ville kjempe mot en radikal islamisme.

Venstrefløyen i Ap og SV likte dårlig det de hørte. Kritiske røster lot seg høre, men å legge seg ut med partisekretæren i et valgkampår er ingen smart strategi. Thorbjørn Jagland vil ikke ta valgkamptaktiske hensyn. På Litteraturhuset i går flesket han til og hevdet at den radikale islamismen som Martin Kolberg snakker om, ikke finnes her i landet. Kolberg «stokker ordene og havner i en stor suppe av frykt for noe som ikke er reelt», ifølge Jagland som advarte politiske ledere om å spille på irrasjonell frykt.

Det er ikke første gangen Thorbjørn Jagland kritiserer regjeringen og Ap-ledelsen åpenlyst. Fellesnevnere for den kritikken Jagland serverer, er at regjeringens ideologiske prosjekt er uklart. Med god grunn kan han forlange ideologisk ryddighet i innvandringspolitikken. Det kan være delte meninger om hvor mange vi skal slippe inn i landet og hva som skal være kriteriene for å få asyl. En kan også diskutere hvilke krav som skal stilles til de som kommer til landet. Det er sausen av fremmedfrykt og fordommer mot islam Jagland advarer mot. Når Kolberg snakker om å motarbeide radikal islam så er det denne underliggende frykten han aktiviserer samtidig som han gir næring til forskrudde holdninger.

Når sant skal sies førte Siv Jensens utspill om snikislamisering denne gangen noe positivt med seg. Representanter fra det muslimske miljøet sa at det er god grunn til å diskutere om vi lykkes med integreringen. Det er et problem at det oppstår isolerte muslimske miljøer. Det er integrering i praksis det er grunn til å debattere, ikke å drive verbale øvelser som i realiteten ikke er noe annet enn å forsøke å fri til de velgergrupper som kjenner seg tiltrukket av Frp.

Radikal islamisme må bekjempes. Det meste av den islamisme vi finner i Norge kan vi leve utmerket med. Stadig flere muslimer blir også som oss. De tilegner seg norske verdier og vår måte å tenke på. Løsningen er å anstrenge seg mer å få til god integrering. Utviklingen kan ikke skrus tilbake, men vi har rett og plikt til å verne om umistelig verdier med røtter i den kristne, humanistiske kulturtradisjon.