Hydrotoppene dropper bonus, mens det i DnB Nor blir saftige bonuser. I USA kjeppjages AIGs bonussjefer med en intensitet som kommer til å gi reduserte toppsjeflønninger. Den som krever feite bonuser må regne med økende moralsk fordømmelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Finanskrisen har utløst et folkeopprør mot feite direktørbonuser, saftige opsjonspakker og luksuriøse pensjonsordninger. Konflikten rundt opsjonene i Hydro som førte til at styreleder Jan Reinås fikk sparken, var kun for flau vind å regne sammenlignet med stormen mot høye lederlønninger som pågår i flere land i Europa og i særdeleshet i USA.

Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg vil vel ha det til at de var først ute når det gjaldt å heise opprørsfanen mot høye lederlønninger. Sannheten er at de rødgrønnes bestrebelsene mot høye lederlønninger har gitt magre resultater. Når den statsansatte forvalteren av oljefondet, Yngve Slyngstad, fikk rundt 9 millioner kroner for innsatsen i fjor, forteller det alt. I år har det imidlertid skjedd noe. Det skyldes ikke de rødgrønne, men finanskrisen. Den ene etter den andre står fram og sier de dropper bonusene i år. Det bør ikke være oppsiktsvekkende i det hele tatt. Er det noen som tror Schibsted i år får et resultat som kan gi sjefene bonus?

– Konsernledelsen har fryst lønnen og avstår fra bonus i år. De har også satt til side bonusordningene for inneværende år, sier kommunikasjonsdirektør Inger Sethov i Hydro til VG.

Men er det så mye å snakke høyt om? Med dagens aluminiumspriser kan det da umulig bli resultater som gir særlig med bonuser til ledelsen.

I DnB NOR får konserndirektør Ottar Ertzeid 6,3 millioner i bonus for innsatsen i 2008. Det gir en samlet lønnsutbetaling på 9 973 000 kroner. Konsernsjef Rune Bjerke får «bare» 5 833 000. 3,7 millioner i bonus fordeles på seks andre i konsernledelsen. Tre av dem ender da opp med en lønn som ligger vel en million under konsernsjef Bjerke.

Rune Bjerke var føre. Han sa fra seg bonusen før stormen mot bonuser til banksjefene tok av. Men da regjeringens krav om at banker som fikk nye godt av statlig tilførsel av kapital sa fra seg bonuser, ble det minnet om at DnbNor har avtaler med flere av sine direktører som er arbeidsrettslig bindende. De kan ikke regjeringen sette strek over.

Kommunikasjonsdirektør Trond Bentestuen forklarer til VG at DnB NORs resultat for i fjor før nedskrivninger og skatt er det beste noensinne. Dessuten scorer DnB NOR bra både på medarbeider- og kundetilfredshet. Dette er kriterier som også har betydning for bonusutbetalinger til ledere. Sjefene har fått bonus som avtalt, poengterer Bentestuen. Han minner også om at Ottar Ertzeid leder landets største meglerforetak. I forhold til det meglere tjener, er det ikke noe å si på Ertzeides lønn. Den ligger på nivå med det den statsansatte Slyngstad klarte å hente ut selv om oljefondet tapte ti års avkastning i fjor.

I Frankrike har Nicolas Sarkozy bekjempet opsjoner og feite bonuser til direktører i lang tid. Men aldri har vi sett en kamp mot skyhøye lederlønninger blitt ført med en slik intensitet som i USA for tiden. Sjefene i forsikringsgiganten AIG er blitt symboler for hva slags næringslivsledere en ikke lenger vil ha. Om lag 70 sjefer har samlet klart å kare til seg over en milliard kroner i bonuser – og det fra et selskap som hadde gått konkurs hvis ikke myndighetene hadde tilført ufattelige 170 milliarder dollar.

President Barack Obama har sagt rett ut at denne slags grådighet vil han ikke ha. Han har bedt finansminister Timothy Geithner om gjøre det han kan for å få inndradd bonusene. I Kongressen og Senatet konkurrerer politikerne om å ta avstand fra direktørers grådighet. I befolkningen brer det seg et sinne over direktører som tar seg til rette. Det er skattebetalerne penger som har reddet AIG. Folk finner seg ikke i at «deres penger» skal gå til bonuser til sjefer med feite faste lønninger før det er snakk om bonuser på toppen.

Den nye topplederen i AIG, Edvard Liddy, sier han ikke kan gjøre noe. Han må forholde seg til inngåtte avtaler. Finansminister Geithner er ikke fornøyd med det svaret. Han ber AIG betale tilbake en av de milliardene de har fått i støtte. Det hjelper lite. AIG kan komme til å trenge flere milliarder.

Noen har tatt til orde for at man bør lage en egen skattelov for AIG-sjefer og likesinnede.

Problemer er imidlertid at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Men en lov som beskatter ekstra hardt bonuser og opsjonsgevinster, kan være virkningsfull.

Sannsynligvis ender denne saken med at de omstridte sjefene får beholde millionene sine, men de må finne seg i å bli stemplet som eksempler på sjefer som det amerikanske samfunnet ikke lenger vil ha.

Den innbitte kampen som nå føres mot «bonussjefene» vil få betydning for avlønning av amerikanske sjefer i sin alminnelighet. Det kommer Barack Omaba til å sørge for.