Endelig har Stein Erik Hagen forstått at næringslivsledere må gå i en smertefull dialog med politikerne dersom de vil endre bedriftsbeskatningen, skriver redaktør Magne Lerø.

Stein Erik Hagen stemmer ikke rødgrønt. Han støtter Frp fordi de konsekvent er imot formuesskatten, men han stemmer fortsatt Høyre selv om han er misfornøyd med at Høyre ikke fikk fjernet formuesskatten da de satt i regjering.

Stein Erik Hagen har så langt valgt en «slå løs med slegge»-strategi i møte med de rødgrønne. Han har påstått at regjeringen fører en politikk av gammelt østeuropeisk merke og motarbeider dem som vil drive næringsvirksomhet her til lands. Gjentatte ganger har han klaget over hvor mye formuesskatt «jeg og min familie» må betale. Det har endt opp med at Stein Erik Hagen, uten at han ønsket det, er blitt et symbol på de holdninger og næringslivsledere som de rødgrønne ønsker å bekjempe. Jens Stoltenberg har nærmest løpt etter Stein Erik Hagen for å få debattere med ham fremfor TV-kameraene. For Stoltenberg ble Stein Erik Hagen en lett match.

Stein Erik Hagen ønsker ikke å bli oppfattet som en særing som bare syter og klager over at han må betale for mye skatt. Han har inntatt posisjonen som Orklas sterke mann og vil gjerne bli oppfattet som en langsiktig industribygger. Han ville nok gjerne hatt den posisjonen Jens P. Heyerdahl og Kjell Inge Røkke har klart å opparbeide seg i forhold til politikerne. Det er Røkke som i dag fremstår som landets fremste industribygger. Stein Erik Hagen har havnet i bås med Olav Thon som er kjent for å gjøre som han selv vil og med jevne mellomrom kritisere politikerne for sommel, byråkrati og inkompetanse.

Thon har valgt som strategi å holde seg til hotell- og eiendomsimperium som han har full kontroll over. De fleste med milliarder i verdier engasjerer seg mer i bredden.

Stein Erik Hagen solgte seg ut av varehandelen. Med denne kapitalen har han bygget opp investeringsselskapet Canica. Gjennom Canica eier han 23 prosent av Orkla, 100 prosent av Jernia og har eierandeler i diverse andre selskap.

Jens Ulltveit-Moe opererer også som investor, men i mindre målestokk, og han er ikke tungt inne i et flaggskip slik Hagen er det med sin investering i Orkla. Ulltveit-Moe har bakgrunn som president i NHO og er en frittalende mann, vel frittalende, mente mange da han var NHO-president. Ulltveit-Moe er en dialogens mann og han makter å fremføre næringslivets anliggender uten å bruke slegge og stenge for dialogen. Ulltveit-Moe forstår at nå er det de rødgrønne som regjerer. Da må en legge dette til grunn og ikke drive å herje rundt med primærstandpunkter hele tiden, slik Stein Erik Hagen har for vane.

Nå er det tegn som tyder på at Stein Erik Hagen er i ferd med å ende strategi. På eierskapskonferansen tirsdag tok han til orde for høyere utbytteskatt som et virkemiddel for å motvirke finanskrisen. Og når staten tar høyere utbytteskatt med den høyre hånden, kan den gi lavere formuesskatt med den venstre. Det er det Hagens foreslår. På denne måten vil han stimulere til at kapital blir holdt tilbake i bedriftene. Mange bedrifter kommer til å gå dukken fremover. Det kreves kapital til å starte nye. Blir det lavere formuesskatt, blir det mer kapital som kan stilles til rådighet for nyetableringer.

Det er vel verd å diskutere Hagens utspill. Ved å si høyt at næringslivet på gitte betingelser kan være positive til at utbytteskatten økes, åpner han for dialog. I NHO får de også ta en runde på denne saken. Hvis NHO kommer tilbake med advarsler mot en økning av utbytteskatten uansett, må Hagen konstatere at han ikke har oppnådd særlig mye med sitt utspill – skattemessig sett. Men hvis Stein Erik Hagen fortsetter med denne typen dristige og uventede utspill, vil han i større grad oppleve å bli lyttet til. I møte med politikere er dialog som regel bedre enn slegge, i alle fall hvis målet er å oppnå noe. Er det noe politikerne bestemmer, så er det skatter de tar inn både med høyre og venstre hånd.