Når SV i praksis stiller ultimatum om nei til oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet, blir det lettere for Jens Stoltenberg å droppe SV som regjeringspartner selv om de rødgrønne fortsatt får flertall, skriver redaktør Magne Lerø.

Det viktigste for SV i nåværende stortingsperiode har vært å sikre full barnehagedekning. Kristin Halvorsen satte stillingen sin inn på det. Øystein Djupedal fikk i fanget de problemer som denne prioriteringen førte til. Det ble økte bevilgninger til barnehage og mindre til utdanning og forskning i de første budsjettene regjeringen la fram. Dette var en medvirkende årsak til at Djupedal måtte trekke seg som kunnskapsminister etter forrige valg.

SV har vunnet barnehagesaken, men det har kostet.

Kristin Halvorsen gikk ikke så langt på SVs landsstyremøte i går som å sette stillingen sin inn på at det ikke skal bli oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Det ville vært uklokt. Det ville ha provosert Jens Stoltenberg og de i Ap som ønsker oljeleting i området. Venstre har sagt klart ifra at de ikke vil være med i en regjering som går inn for oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Om Lars Sponheim kan klare å tolke seg bort fra det han har sagt i en gitt situasjon, er ikke godt å si. Det er dog en forskjell på å innta et klart standpunkt når man ikke er en del av en regjering og å stille et ultimatum om et gitt resultat når man sitter i regjering.

Kristin Halvorsen er en ringrev. I går gikk hun så langt hun kunne gå ved å si at dette er en sak SV og hun akter å vinne. Igjen velger hun samme taktikk som sist. Hun gjør seg selv til garantist for at SV skal vinne fram. Måten hun snakker på og ordene hun velger understreker den sterke posisjonen hun har i SV. Hun personliggjør SVs viktigste politiske standpunkt. Hun fikk «godkjent» fra miljøbevegelsen i går. Fredrik Hauge i Bellona sier Kristin Halvorsen nå har bundet seg til masten.

SV har fått makt og innflytelse. De som tidligere har tatt til orde for at SV bør komme seg ut av regjeringen neste høst uansett er blitt særdeles lavmælte. Nå snakkes det om at SV bør klore seg fast til regjeringstaburettene selv om de rødgrønne ikke får flertall. Det er en bragd at Kristin Halvorsen har maktet å omskape protest- og markeringspartiet SV til å bli et skikkelig regjeringsparti selv om det er blitt mye kamelsluking og tap av velgere.

Nå er det valgkamp. Kristin Halvorsen må gjøre det hun kan for å profilere SV tydeligere. Derfor bastant nei til oljeboring. Halvorsen snakker også om en knallhard kamp for likelønn. SV er klar for en likelønnspott på 3 milliarder. Likelønn kunne de ha gjort noe med i regjeringsposisjon. Dagsavisen skriver i dag lønnsforskjellene mellom menn og kvinner er blitt større siden de rødgrønne overtok regjeringsmakten i 2005.

Likelønn og Afghanistan finnes det nok løsninger på. Å si nei til oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet er en sak som kan sprenge regjeringen.

Alt tyder på at det er et flertall i Stortinget for å si ja til oljeboring i disse sårbare områdene. LO-sjef Roar Flåthen advarer mot å låse seg fast i et nei nå. LO i Nord vil ha arbeidsplasser jo før jo heller. Den krisen vi nå opplever i norsk industri, gjør det vanskeligere å si nei til økt oljeaktivitet.

SVs nestleder, Audun Lysbakken, sier til NRK i dag at det er stor forskjell på den første regjeringen Stoltenberg dannet og den rødgrønne regjeringen. Han mener det skyldes den innflytelse blant annet SV har hatt. Det har han mye rett i.

Jens Stoltenberg er en pragmatiker som ikke hører til venstresiden i partiet. Er det opp til ham, legger han gjerne kursen mer inn mot sentrum og kobler fra SV og Sp. Den rødgrønne regjeringen er venstresidens regjeringsprosjekt. LO var en sterk pådriver for den rødgrønne prosjektet.

Ved sitt bastante nei til oljeboring utfordrer Kristin Halvorsen LO. LO vil ikke ha noe av at det er Kristin Halvorsen som skal legge premissene for norsk oljepolitikk.

Kristin Halvorsen har nå gitt Jens Stoltenberg en sak som han med LOs velsignelse kan bruke for å hekte SV av regjeringstoget. Han kan komme til å stille SV på valg. Det sitter langt inn for Kristin Halvorsen å velge bort det rødgrønne regjeringsprosjektet. Men på samme måten som Bondeviks sentrumsregjering valgte å gå på gasskraftverksaken, kan Kristin Halvorsen kunne komme til å måtte si «nok er nok» i møte med kravet om å åpne for oljeaktivitet utenfor Lofoten og Barentshavet. Eller så velger hun å bite nederlaget i seg, tar dissens i regjeringen og fortsetter videre som juniorpartner i Jens Stoltenbergs regjeringsprosjekt.