Konkurransetilsynet tok skammelig feil, mener tingretten. Tine har ikke gjort noe ulovlig. Surt for Jan Ove Holmen som fikk sparken på grunn av Konkurransetilsynets blemme og for Tine som har tapt millioner på redusert salg og omdømme, skriver redaktør Magne Lerø.

I går slo Oslo tingrett fast at Tine ikke har brutt konkurranseloven ved å betale Rema for at de skulle presse Synnøve Finden ut av butikkene. Tine ble i 2005 ilagt en bot på 45 millioner kroner, men nektet å betale. Slik havnet saken i rettssystemet.

Tine ble utsatt for en massiv forhåndsdømming i mediene. Synnøve Finden triumferte. Forbrukerne straffet Tine ved å boikotte Tine-ost.

Konsernsjef Jan Ove Holmen bedyret at Tine ikke hadde gjort noe galt. Man kan diskutere hvor godt han taklet krisen, men i alle fall ble presset på Tine såpass stort at de så seg tjent med å rydde Holmen av veien for å få på plass en som kunne «rydde opp». De gikk ikke over elva etter vann. Det ble Hanne Refsholt, som var i Tine-ledelsen, som rykket opp som toppsjef.

Dommen i Oslo tingrett innebærer en fullstendig renvaskelse av Tine. Konkurransetilsynet må dekke saksomkostninger på 13 millioner kroner.

– Jeg gleder meg nå enormt på Tines vegne. Men også personlig er det godt for meg å få bekreftet at jeg ikke hadde gjort noe galt, sier Jan Ove Holmen til Nationen. Han sier han ikke går rundt med bitterhet, men at saken er et bevis på at verden ikke er rettferdig.

– Det er bare noe en må ta inn over seg og leve med. Ikke minst må en det når en sitter i en slik posisjon som jeg da gjorde som konsernsjef i Tine, sier Holmen.

Det er en klok profesjonell holding han her viser. Han makter å ikke falle for fristelsen til å gyve løs både på Konkurransetilsynet og Tine-styret som ikke ga ham den støtten han var avhengig av for å kunne fortsette som konsernsjef.

Nåværende konsernsjef, Hanne Refsholt sier til NTB at det er beklagelig at Konkurransetilsynet ikke på et tidligere tidspunkt stanset og tenkte seg bedre om. Tine har ikke tatt stilling til om de vil kreve erstatning for de tap de har lidd.

Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen sier til NTB at de vurderer å anke dommen. Han mener det kan være behov for å få domstolenes vurdering av hvordan loven som forbyr misbruk av dominerende stilling i markedet skal anvendes.

Denne saken bør føre til en debatt om Konkurransetilsynets arbeidsmetoder. Etter at Konkurransetilsynet i flere uker hadde jobbet med saken, fikk Tine en mandag morgen kl. 10 beskjed om at Konkurransetilsynet mente de hadde brutt konkurranseloven og at de ville få en bot på 45 millioner for å ha inngått en avtale med Rema 1000 om at de skulle få bli eneleverandør av osteprodukter. De fikk tre timer til å summe seg på før mediestormen brøt løs.

Det ble rått parti. Tine hadde da ikke fått nevneverdig innsyn i det den argumentasjonen og bevisføring Konkurransetilsynet har lagt opp til. Konkurransetilsynet driver ikke med dialog med dem de setter tennene i. Konkurransetilsynet gransker, sier de mener de har bevis, konkluderer og offentliggjør. Men det hele er første omgang bare foreløpig. Tine fikk den tiden de trengte for å gi sin versjon. Deretter vurderte Konkurransetilsynet Tines argumenter, trakk en endelig konklusjon og tildelte en straff.

Når Konkurransetilsynet går ut med straffen før de endelig har konkludert, fester det seg et bilde i opinion om at Tine er skyldig. Den byråkratiske, langtekkelige prosess av at tilsyn som både er anklager og bøddel er drepen for en sentral markedsaktør.

Den måten Konkurransetilsynet jobber på er nærmest jevngodt med at politiet innkaller til pressekonferanse der de konkluderer med straffutmåling før de oversender saken til statsadvokaten for vurdering av tiltale.

Konkurransetilsynet opererer som de skal i henhold til forvaltningsloven. Politikerne må se nærmere på hvordan rettsbeskyttelsen til de som kommer i Konkurransetilsynets søkelys kan bedres. Tine er den store taperen i denne saken selv om de nå står fram som den store vinneren, selv om den endelige konklusjon kan ikke trekkes før dommen er rettskraftig.

Vi trenger et sterkt Konkurransetilsyn, men Konkurransetilsynet må ikke for lett få spille rollen både som anklager og dommer. Selskapet som granskes må få innsyn underveis og gi en fullstendig forklaring. Først når alle fakta er på bordet og alle parter har fått uttale seg om alle forhold, bør Konkurransetilsynet trekke sin konklusjon og saken bli offentliggjort.

Vi kan se Konkurransetilsynets behov for å få avklart domstolenes lovforståelse. Det avgjørende må imidlertid være om Konkurransetilsynet mener de har en sak som holder for retten. Det er greit at Knut Eggum Johansen sier til NTB at han lever etter mottoet «tap og vinn med samme sinn». Anker han og taper, bør han i det minste si noe helt annet. Da bør han beklage at han har feiltolket den loven han er satt til å forvalte. Og selvsagt bør han beklage overfor Tine at selskapet uten grunn er blitt hengt ut som lovbrytere.

At saksbehandlerne i Konkurransetilsynet mener at Tine har brutt konkurranseloven, er ikke vesentlig. Det avgjørende er om de kan bevise det. Det er bevis som teller i retten. Eggum Johansen bør gå noen ekstra runder med en jurist som ikke har vært borti saken før han eventuelt konkluderer med at han mener det kan bevises at Tine har brutt loven.