Det var ingen tilfeldighet at Knut Storberget valgte å provosere Politiforbundet i går. Arne Johannesen må svelge to kameler og satse på ordinære forhandlinger, hvis ikke kan det gå mot slutten for hans regjeringstid, skriver redaktør Magne Lerø.
I en måned har Knut Storberget kunnet slappe av og sluppet unna konflikten med Politiets Fellesforbund. Han kunne valgt en mer ydmyk, forsonende og kompromiss-søkende tilnærming da han i går skulle kommentere forholdet til Politiforbundet. Men nei. Storberget var så kontant i sin avvisning av Politiforbundets krav at det i mediene ble tolket som om han gikk i strupen på forbundet.
Dette er nok en bevisst strategi fra Storbergets side. Han finner seg ikke i at Arne Johannessen fortegner og svartmaler situasjonen i politiet. Han gjentar påstanden om at Johannessen siden september i fjor har drevet en lønnskamp med metoder han tar sterkt avstand fra. I går benyttet han også anledning til å kritisere politiet for å ha demonstrert i uniform.
Knut Storberget gjør det tindrende klart: Politiet må forholde seg til at regjeringen har vedtatt å regulere arbeidstid og beredskap ved en forskrift. De skal få forhandle om kompensasjon. Men forhandlingene om lønn og risikotillegg skal skje i de ordinære lønnsforhandlingene. Det blir ingen spesialordninger for Politiets Fellesforbund.
Arne Johannes fremsatte i desember i fjor et krav om risikotillegg og kompensasjon som regjeringen skulle ta stilling til utenom de ordinære forhandlingene. Nå har det snart gått fire måneder uten at han er blitt tatt på alvor – og det er ikke lenge til de ordinære forhandlingene.
Politiforbundets leder, Arne Johannessen, må nå svelge disse kamelene: Han har mistet forhandlingsretten og han må forhandle på lik linje med andre fagforeninger.
Vi må kunne gå ut i fra at det er dette UNIO-leder Anders Folkestad mener når han i Dagsavisen i dag sier at Politiets Fellesforbund må komme seg opp av skyttergravene i krigen mot Knut Storberget.
– Politiet kan ikke bare fremme krav, de må også være med på å finne løsninger, sier Folkestad som også kritiserer Storberget for å bruke første dag på jobben til å fyre av mot politiet.
Knut Storberget møtte Arne Johannessen til debatt på RedaksjonEN i går. Frontene var like steile, selv om de to legger vekt på å fremstå med humør. Ingen er tjent med at det skapes et inntrykk av at det er to fiender som møtes.
Knut Storberget åpnet for en løsning på konflikten på RedaksjonEN. Han sa det var interessant at Arne Johannessens medlemmer var villige til å jobbe 2,5 timer ekstra hver uke, og så la han til en ironisk brodd, «selv om dere sier dere er slitne og jobber altfor mye».
Hvis denne konflikten snart kan handle om kroner og øre, ikke prinsipper og avvik fra den modellen for lønnsfastsettelse som gjelder for alle arbeidstakerorganisasjoner, kan man finne en løsning. Kroner og øre går det an å bli enige om. Det er prinsipper som låser en situasjon.
Så langt har ikke Arne Johannessen oppnådd noe som helst gjennom den lønnskampen han startet i høst. I realiteten har han kun tapt. Han er ennå ikke kommet over at han har skuslet bort forhandlingsretten til fordel for en forskrift. Han har seg selv å takke.
Det kan være Arne Johannessen forsøker seg på ende flere sprell, men sakte, men sikkert blir han ført inn i forhandlingssystemet på lik linje med andre. Han kan neppe regne med å få noe større generelt tillegg enn andre grupper i staten. Men han kan regne med at staten er rede til å kompensere skikkelig for beredskap, risiko og ulemper som er spesielt for politiet.
Vi er ikke sikker på at det er en god løsning at alle i politiets skal jobbe to og en halv time mer hver uke. Individuelle ordninger er sannsynligvis bedre.
Regjeringen synes å ha rimelig god kontroll på konflikten med politiet. Høyres leder, Erna Solberg, forsøker så godt hun kan å utnytte situasjonen til å score noen poenger. Det samme har Dagfinn Høybråten forsøkt på. Men det ser ikke ut til at de vinner fram. Folk gjennomskuer spillet.
Arne Johannessen er en dyktig fagforeningsleder. Han har lagt listen for høyt og har dermed skaffet seg en stor fallhøyde. Hans oppgave er å stille krav, men enda viktigere er det å kunne levere gode løsninger for medlemmene sine. Det bør han nå konsentrere seg om. Hvis ikke kan det gå mot slutten på Johannessen lange regjeringstid i Politiets Fellesforbund.