Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen må endre oppførsel, hvis ikke må han finne seg noe annet å gjøre, skriver redaktør Magne Lerø.

I Norad er det sterk misnøye blant de ansatte over Poul Engberg-Pedersens lederstil.

– Hans oppførsel går ut over mange. Vi har en toppleder som viser kraftig sinne i møter med tillitsvalgte og andre ledere. Dette legger en demper på våre samarbeidsmuligheter, sier Semund Haukland i Akademikerne til Aftenposten. Han beskriver direktørens oppførsel som sårende, krenkende, infantil og uverdig.

 

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil ikke gi noen kommentar. Utenriksråd Bjørn T. Grydeland sier han har tillit til at Norad selv vil løse problemet.  

 

Det viker som det er lettere sagt enn gjort. Allerede i 2007 beklaget Engberg-Pedersen overfor de ansatte i Norad at hans temperament hadde gått ut over ansatte.

 

–         Det er ikke akseptabelt, og jeg beklager dypt, skrev han i en hilsen til de ansatte. Men han gjorde det også klart at han tvilte på om han hadde så stort forbedringspotensial da man ikke kan ”lave om på seg selv i en høy alder”, som han betegnet det. Men han håpet det ville bli bedre ved å bruke avdelingsdirektørene mer aktivt og redusere sin ukentlige arbeidstid med 10-15 timer, slik at han kunne få ned eget stressnivå.

 

Til Aftenposten lover han at han skal skape et trygt miljø for intern diskusjon og kritikk

–         Jeg beklager de ganger jeg ikke har holdt godt nok styr på mitt temperament, sier Engberg-Pedersen.

 

Dette er ikke godt nok. Det er et krav til en leder at man ikke gjentatte ganger skal miste styringen på sitt sinne slik at det ansatte blir såret og krenket. I UD hvor Jonas Gahr Støre har flagget høyt at ledere skal bygge et godt arbeidsmiljø og motarbeide tendenser til mobbing og trakassering, er det i alle fall ikke akseptabelt at Engberg- Pedersen turer fram som han gjør.

 

Det holder ikke å si at han ikke er ung lenger og at det ikke er lett å endre personlighet. Det er utvilsomt sant at det ikke er enkelt å endre atferd, men det er faktisk et krav vi stiller til ledere. Ledere skal klare å styre sine følelser, holde seg på matta og ikke la sinne løpe av meg seg, begrense sitt temperament. Det betyr ikke at ledere skal gå rundt og late som om de er emosjonelt nedkjølte hele tiden. Det må være lov at ledere også lar ansatte få merke hvilke sinnsstemninger som preger en. Men lederen må forvisse seg om at dette ikke skaper problemer i arbeidsmiljøet.

 

At det blir en opphetet stemning på en ledermøte og at folk lar sinne få utløp kan være et tegn på et sunt arbeidsmiljø. Nærhet og gode relasjoner innebærer ikke fravær av sinne. Et godt arbeidsmiljø eller lederfellesskap innebærer ikke at alle går rundt og brenner inne med hva man føler.

 

Vi stiller imidlertid krav til ledere om at de skal være gode til å opptre konstruktivt og byggende, ikke destruktivt og nedbyggende. Ledere kan påføres mye som gjør at følelser magasineres opp i kroppen. Ledere kan ikke slippe ut sine følelser i møte med ansatte.

 

Paul Engberg-Pedersen har fått nok sjanser. Han må rett og slett legge om sin lederstil slik at de ansatte i Norad merker tydelig forskjell. Hvis han ikke klarer det, må han finne seg noe annet å gjøre.