Jens Stoltenberg har utfordret Kjell Inge Røkke til duell. Det ligger an til at de begge to vil tape, skriver redaktør Magne Lerø .

Det sitter fryktelig langt inne for Kjell Inge Røkke å innrømme at han lurer staten trill rundt og driver med salg av selskaper til overpris. Og Røkkes fremste våpendrager, konsernsjef Øyvind Eriksen, vil ikke ha på seg at han ikke forstår seg på saksbehandling ved kjøpe og salg av selskaper og at han er på bærtur i forhold til de avtaler Aker har inngått med staten. Sylvia Brustad, med helhjertet støtte fra Jens Stoltenberg, ber egentlig Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen innrømme at han er tatt med buksa nede.

 

Det skal mye til for Røkke å nullstille salgene av fire selskaper til Aker Solutions, Salgene har  faktisk har skjedd. Det er ikke noe som heter å nullstille en handel i børsnoterte selskaper. Man kan gjør en ny handel med de pris- og skattemessige implikasjoner som det medfører. Man har ikke for vane i næringslivet å annullere salg av selskaper selv om det er uenighet om prisen, Her er det makten som rår. Og i Aker-systemet er det Kjell Inge Røkke som har størst muskler. Så langt er det ikke kommet opp noe som tyder på at Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen er ute og sykler juridisk. Men støtte hos advokatekspertene Selmer hevder statsråd Sylvia Brustad at transaksjonene ikke er i henhold til Aksjeloven. Det er først og fremst knyttet til finansieringen. Nå sier imidlertid Aker Solution at de er i stand til å finansiere kjøpet uten låneopptak og at det da ikke under noen omstendighet er en sak for generalforsamlingen.

 

Kjell Inge Røkke er i landets eliteserie når det gjelder å selge selskaper eller aksjer han eier dyrt og kjøpe billig. Det har selvsagt også skjedd i denne saken. Røkke gjør ikke noe som har selv ikke er tjent med. Han er som kapitaleiere flest opptatt av å maksimere egne verdier. Det finnes knapt noen i Norge som har fått så mange minoritetsaksjonærer på nakken med påstander om at de er blitt ”ranet av Røkke”. Han er da også blitt dømt for å være for grådig i forhold til hva medaksjonærer har rett på.

 

Men det er dette ”rovdyret av en kapitalist”, som Kåre Willoch kaller Røkke, alle småaksjonærer skrekk, de rødgrønne i 2007 valgte å inngå kompaniskap med. Staten punget ut med nærmere fem milliarder og ble medeiere i Aker Solutions. Hadde de ikke lagt på bordet det Røkke forlangte, fryktet de han ville solgt til utlendinger.  

 

Vi kan vanskelig forestille oss at sjefen for Aker Solution, Simen Lieungh klappet i hendene da han ble kjent med at Røkke ville gi ham fire nye selskaper i fanget. Hva som har skjedd på kammerset, er ikke godt å si. Nå forsvarer imidlertid Lieungh handelen uten betenkeligheter. Han synes prisen er riktig og minner om at dette er en prosess som har gått over lang tid. Han mener de selskapene han har overtatt vil gi god lønnsomhet og finansieringen av driften ikke vil by på alvorlige hindringer.

 

Lieungh er Røkkes mann – og Røkkes menn gjør som Røkke vil. Et stykke på vei er det riktig. Men Lieungh vil ikke fremstå som en dumskalle, som en som betaler milliarder for  søppel.

 

Dette vil i første omgang være Røkkes strategi. I løpet av dagen kan vi vente argumenter fra Akersystemet som skal underbygge at prisingen av selskapene er rett og at det er strategisk riktig at det er Asker Solutions og ikke Aker som fører disse selskapene videre. Aker kan slå i bordet med at de ikke har funnet på prisen. Den baserer seg på anbefalinger fra DnbNors eksperter.

 

Statens representant i styret, Berit Kjøll, har fått rollen som syndebukk i denne saken. Hun fikk den første informasjonen om de planlagte transaksjonene 23. mars. Hun var nok ikke klar over hva hun ble viklet inn i. Hun ropte alarm for seint. Det var først etter at Sylvia Brustad onsdag 8. april kritiserte saksbehandlingen og ba om ny generalforsamling, Berit Kjøll kom på banene. Da var det som om det løsnet et ras. Hun kritiserte i diverse pressemeldinger saksbehandlingen sønder og sammen og hevdet hun var ført bak lyset.

Hun fikk svar på tiltale fra Aker.

 

Aker kan nå skylde på at Berit Kjøll ikke har gjort jobben sin og informert staten. Sannsynligvis vil Sylvia Brustad mene det samme. Men hun vil neppe sprake Kjøll offentlig. Når alle fakta er kommet på bordet, vil trolig Berit Kjøll selv ta initiativet til å trekke seg.

 

Sylvia Brustad oppdaget etter hvert den politiske sprengkraften i denne saken. Onsdag før påske fikk hun ”godkjent” fra opposisjonen for at hun raskt hadde tatt fatt i saken og fått på plass uavhengige til å granske hva som har foregått. Og Brustad fyrte løs mot Aker onsdag før påske. Det var nok en strek i regningen at Aker tilbakeviste all kritikk. Det låste situasjonen.

 

Kjell Inge Røkke står i fare for å miste all de politiske goodwill han har opparbeidet seg hos de rødgrønne hvis han ikke finner en løsning statsminister Jens Stoltenberg kan godta. Spørsmålet er om Røkke er presset så pass inn mot veggen, at skaden har skjedd. Han har tapt sin posisjon uansett. Han kan velge å la makten og pengene råde.

 

Jens Stoltenberg er god til å snekre kompromisser. Det er ikke Kjell Inge Røkke. I denne saken er det hvirvlet opp så mye at Jens Stoltenberg ikke vil komme ut som en vinner uansett hva som skjer.