Røkke gir blaffen

Kjell Inge Røkkes maktdemonstrasjon har gjort regjeringen skjelven i knærne. Det var nummeret før han sa «Brustad eller meg». Nå kan Jens Stoltenberg vente seg et knallhardt press fra LO for å redde Røkke som visjonær industribygger, skriver redaktør Magne Lerø .

Kjell Inge Røkke, av alle, ringte Gerd-Liv Valla etter at striden med Ingunn Yssen hadde eksplodert i mediene og anbefalte henne å legge seg flat. Det mente han var det beste måten å komme seg velberget ut av den hengemyra hun hadde havnet i. Røkke talte til døve ører. Gerd-Liv Valla ville ikke drive et spill. Hun ville ikke beklage noe hun hadde gjort når hun mente det var rett og nødvendig.

Det var nøyaktig det samme Kjell Inge Røkke sa på pressekonferansen sin i går.

– Jeg gir meg aldri hvis det ikke han påvises at jeg har tatt feil, sa han.

Så langt har ikke Aker innrømmet å ha gjort en eneste feil.

Røkke er en kriger som Gerd- Liv Valla. Valla tapte fordi hun mistet den maktbasen hun hadde. Ingen kan frata Røkke den makte han har, for han har eiermakt som aksjonær. Endelig har det gått opp for regjeringen.

Røkke nøyde seg ikke med å forsvare sine handlinger. Han latterliggjorde og raljerte over Sylvia Brustad. Knapt noen har angrepet en statsråd på denne måten. Han legger ansvaret på henne. Det er hun som har ødelagt, sviktet og som truer arbeidsplasser. Selvsagt skal Røkke kritiseres for harseleringen av Brustad. Men det gir han katten i. Han aksepterer rett og slett ikke at en eier, og aller minst staten, opptrer slik Brustad har gjort i denne saken.

Røkke sier han er tatt av banen. Han kan ikke lenger fortsette å være den industrilederne han har vært. På denne måten sender han sjokkbølger innover i LO. Hva mener Røkke? Vil han trekke seg tilbake, bli en passiv eier og bruke tiden til å fiske reker i Oslofjorden og sole seg på Konglungen? Eller vil han selge deler av sin Aker-system?

Bøye seg for Sylvia Brustad gjør han i hvert fall ikke. Brustad må nå forberede sitt eget nederlag. Den Røkke som hun var forbannet på velger hun nå å gi ros. Og hun beklager de ord hun hadde brukt mot Røkke.

 

Statsråder har det ikke med å snu trill rundt slik Brustad gjør. Den eneste grunnen til det er at hun innser hvor dårlige kort hun har på hånden. Staten har akseptert å få sitte på i baksetet. Det er Røkke som kjøre. Det har aldri og blir aldri snakk om å la staten få ne ei hånd på rattet.

Når Sylvia Brustad velger å beklage sitt ordvalg og gi ros fremfor ris, har det sammenheng med det emosjonelle klima Røkke nå har plassert saken inn i. Brustad risikerer å komme på defensiven. Hun innser at hun har kjørt hode mot veggen med sin ”forbannet-strategi” og forsøker seg nå i rollen som en forsonlig, storsinnet, overbærende kompromissmaker.

Hvis ikke de verdivurderingen som nå skal gjøres, konkluderer klart med at Aker har solgt selskapene til Aker Solutions til overpris, ligger Sylvia Brustad syltynt av. Da må hun be Røkke om unnskyldning for å kunne fortsette som statsråd.

 

Røkke har gitt en solid industriell begrunnelse for de transaksjonene som er gjort. Prisen snakket han lite om. Det er det som er stridens kjerne. Det er forståelig at han ikke brukte så mye tid på dette i går. Den debatten får en ta når de nye verdivurderingen legges fram.

Han forsvarte prosessen – og her står han på brukbar juridisk grunn. Røkke ville unngå stor offentlig ståhei om disse transaksjonene. Det ville det blitt derom det hadde blitt innkalt til generalforsamling. Her har Røkke uansett så pass stor makt at han bestemmer. Aker har ønsket minst mulig offentlighet rundt transaksjonene. Det klarte de, men de bommet fullstendig på reaksjonene etter at salget ble kjent. Brustads reaksjoner og handlemåte er hinsidig det de har tenkt var mulig.

I går ble det også kjent at Kjell Inge Røkke har planer om å gi bort 80 prosent av sin formue til en allmennyttig stiftelse. Men han vil ha klarhet i om det er slik at han må betale rundt 3 milliarder i skatt dersom han skal gi bort rundt 10 milliarder. Det er han lite interessert i. Han sa ellers i går at striden med regjeringen hadde ført til at han nå var mindre interessert i å opprette en slik stiftelse.

Når Røkke sysler med planer om å gi bort milliarder til en allmennyttig stiftelse, reagerer han kraftig på anklagen om at han har lurt staten for millioner ved å ta for høy pris for selskapene han har solgt til Aker Solutions. I deler av LO rister de nok oppgitt på hodet.

Ingen næringslivsledere har snakket om personlige forhold slik Røkke gjorde i går. Han sa rett ut at han angret på at han ikke hadde hørt på sin kone som frarådet ham å gå i kompaniskap med staten. Det Røkke har opplevd de siste ukene er mer enn han kan makte fysisk og psykisk. Han har problemer med å få sove og følelsene herjer i kroppen. Dette bryter på dypt plan hos Røkke. Han er ikke laget av stål og preget av at han kun opptrer rasjonelt. Røkke er emosjonell til tusen. Det er det som er hans styrke og svakhet. Når Røkke er emosjonelt trukket opp er han sterk som en bjørn og stridig som en bukk. Men Røkke er også sårbar. I går fremsto han som en rammet mann, som en skadet som må bæres av banen, for sin egen skyld. Han mente også at han med sin person blir stående i vene for Aker.

Et kapittel kan være slutt i industribyggeren Røkkes liv. For Røkke handler ikke dette om selskapene som Aker Solution har kjøpt. Det handler om han vil være i kompaniskap med staten som industribygger. Sylvia Brustad har ødelagt alt. Hun har skylden. Det er egentlig det han sier.

Slik kan ikke en av landets fremste næringslivsledere se det, kan man selvsagt si. Det gir også Røkke blaffen i. Det er slik Røkke ser det. Det er slik han opplever det.