Ernas offensiv

Erna Solberg er oppe av grøfta, i alle fall inntil videre. Nå må hun kjøre på med seg selv som statsministerkandidat og Høyre som den beste garantisten for å få hevet de rødgrønne på dør. Hun har fire måneder på seg til gjøre dystre spådommer til skamme, skriver redaktør Magne Lerø.

Når partiene nå har gjort unna sine landsmøter, kan vi konstatere at landsmøtene i liten grad endret noe som helst i det politiske bildet. Med ett unntak: Erna Solberg har kommet styrket ut som partileder og alt tyder på at Høyre vil komme på offensiven etter helgens landsmøte.

Det er sjelden en partileder kommer til et landsmøte med et så dårlig utgangspunkt som Erna Solberg gjorde denne gangen. Elendige meningsmålinger, kritikk fra alle kanter og med meningsmålinger som viser at flertallet av Høyres velgere mener det hadde vært bedre om hun hadde trukket seg til fordel for Per-Kristian Foss.

Men Erna Solberg har ikke tenkt å gi seg. Hun er en stayer. Hun mener selv hun er bedre skikket til å lede partiet enn Foss. Det akter hun å vise.

Hun klemte til med en god og offensiv landsmøtetale. Ført var applausen slik det sømmer seg for skikkelige høyrefolk. Etter hvert ble applausen ekte. Mange likte det de hørte.

Erna Solberg fremsto med driv og trøkk. Det virket som om hennes uttalelse om at hun får en kick av motstand stemmer. Det er helt avgjørende for et parti i en valgkamp at de har en leder som gir inntrykk av å være på hogget. Spørsmålet er om Erna Solberg makter det fremover.

Landsmøte likte også det politiske innholdet i Solbergs tale. Det er som det skal være.

Det viktigste som skjedde på landsmøtet er at Høyre nå er tydelig på at et regjeringssamarbeid med Frp er mulig. Erna Solberg sier Høyre helst vil ha et samarbeid både med Venstre, KrF og Frp. Tidligere sa hun ikke noe mer enn det. Nå har hun tatt til etterretning at Venstre og KrF ikke vil i regjering med Frp. Høyre kan gå i regjering med KrF og Venstre eller kun med Frp. Og hvis valgresultatet ikke gjør det mulig å danne regjering, skal Høyre i alle fall være et støtteparti for Frp. De rødgrønne skal ut av regjeringskontorene. Det lover Erna Solberg. Det kan ikke KrF og Venstre love. De holder døren åpen for at Jens Stoltenberg kan fortsette.

Lars Sponheim sier til Aftenposten at Høyre etter landsmøtet står nærmere Frp. Det vil ikke Erna Solberg være med på. Grunnen til at hun ikke vil innrømme det, er at hun ikke vil ha overskifter som «Erna i krise kaster seg i armene på Siv».

Erna Solberg har ikke fått skikkelig fraspark det siste halve året. Det er ikke til å unngå at en mister kraft og dynamikk når det blir offentlig kjent at store deler av partiet mener Per-Kristian Foss er en bedre partileder enn henne. Denne helgen ryddet hun all tvil av veien. Og hun benytter den avklaring og støtte som landsmøtet har gitt henne til å lansere seg selv som statsminister. Det er heller ikke nytt. Men tidligere har det har ikke vært noe kraft bak det. Det har virket som om det har vært noe hun måtte si. Det holder ikke å si at «Høyre ønsker alltid å ha statsministeren». Erna Solberg må våge mer. Det må smake litt mer amerikansk valgkamp av henne. Hun må våge å begrunne, både med henvisning til Høyre politikk og sine egne egenskaper, hvorfor nettopp hun bør bli landets neste statsminister. Hadde Lars Sponheim vært i Erna Solbergs posisjon, hadde han snakket om seg selv som statsminister annenhver dag. Solberg får la seg inspirere av Sponheims frimodighet.

Erna Solberg innså til slutt at hun måtte ta et valg. Hun kunne ikke la det være tvil om at Høyre og Frp sammen kan legge grunnlaget for en borgerlig regjering. Det kan være avstanden mellom de to partiene viser seg å være for stor. Men hun har i det minste forpliktet seg til å gjøre et helhjertet forsøk hvis valget gjør det mulig.

I dag snakker også Erna Solberg om at det ikke er umulig at Høyre alene danner regjering. Realistisk er det ikke. Men det er ikke mindre realistisk enn at Høyre, KrF og Venstre danner regjering med Frp som støtteparti.

Nå har Erna Solberg alt å vinne på å kjøre fram seg selv som statsminister og Høyre som den store garantist for en borgerlig regjering av et eller annet slag. Dette kan få frustrerte høyrevelgere som har slått leir hos Frp til å bryte opp og dra tilbake til Høyre.

Professor Frank Aarebrot sier til Dagens Næringsliv at det ser ut til at folk har glemt at Erna Solberg er en tøff valgkampgeneral og at Høyre kan komme til å få flere stemmer enn Frp. I så fall blir Erna Solberg genierklært. Hvis velgeroppslutningen ved valget blir så lav som de siste ukers meningsmålinger viser, er hennes dager som partileder talte. Det bør hun forstå selv.