Trond Giske forsøker å holde kapitalsterke interessegrupper i sjakk og bidra til å redde medier fra en undergang de selv har regien på. En nesten håpløs oppgave når det gjelder politisk reklame, men her kjører Giske så tøft og uventet at en skulle tro det var Røkke som var på ferde, skriver redaktør Magne Lerø.
Kulturminister Trond Giske strutter av handlekraft og styringsvilje. Før helgen gjorde han det klart at han akter å oppnevne alle medlemmene til Norsk Kulturråd. De skal oppnevnes utelukkende på faglige kriterier. De kulturpolitiske føringer vil han selv legge. Selvsagt protesterte opposisjonen, en del mediekommentatorer og representanter fra kulturlivet. Det bryr ikke Giske seg om. Han minner om at de rødgrønne har flertall i Stortinget. Derfor blir det slik.
Før valget i 2003 viste Pensjonistpartiet politisk reklame på TV Vest i Stavanger. Det er forbudt ifølge norsk lov. Saken havnet hos domstolen i Strasbourg. Her tapte staten. Den internasjonale domstolen slår fast Pensjonistpartiet har rett til å reklamere fordi de ikke når fram med sitt budskap i mediene på andre måter. Da dommen ble kjent, bredte det seg en oppfatning om at dette var dødsstøtet for det norske reklameforbudet. De regnet ikke med Giske. Giske er overbevist om at politisk TV-reklame vil favorisere de store og sterke partiene enda mer enn det skjer i dag og at politiske reklame ikke tilfører den politiske debatten eller offentligheten noe som helst av verdi.
Giskes mottrekk var å endre NRK-plakaten. Her står det nå at NRK «skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen». I denne saken fikk han med få unntak hele Medie-Norge på nakken. Det ble påstått at dette var et forsøk fra Giskes side på å gripe inn i NRKs redaksjonelle selvstendighet. Saken låste seg og kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas måtte markere seg. Det blir ikke noen endringer i NRKs valgdekning i år.
Det er tvilsomt om Giske har lagt denne saken i skuffen for godt. Han vil nok presse på for at NRK skal gi større plass til mindre partier. Han har også en plan B, som han så vidt han antydet. Han kan få vedtatt en lov som gir alle partier rett til gratis reklame i forbindelse med valg. Det er riset bak speilet dersom TV2 skulle finne på å bryte reklameforbudet. De har sagt de har lyst, men det spørs om de våger.
Konsesjonen til TV2 løper ut neste år. TV2 vil ha større handlingsrom for reklame for å ha en bred programprofil og beholde kontoret i Bergen. I går lekte TV2-sjef Alf Hildrum at TV2 kunne bli tvunget til å gjøre som TVNorge nå gjør, droppe nyhetene, for å få en tilfredsstillende lønnsomhet. I så fall vil NRK bli alene igjen på arenaen som nyhetsleverandør i etermediene. Det kan vi vel leve med. Det komme ikke til å mangle nyheter på nett-TV fremover. Eller kanskje Giske vil komme TV2 i møte hvis de avstår fra politisk TV-reklame eller stiller reklameplass til disposisjon til rabattert pris betalt av staten.
Håpløst, alt for kreativt, vil mange si. Men hva skal vi si til det Trond Giske nå har funnet på? Han vil gi 10 millioner kroner til Frikanalen for at de skal «være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister. I de siste ukene før valg skal disse gis prioritet». Den tidligere TV2-sjefen, Finn H. Andreassen, som nå er daglig leder i Frikanalen som 75 organisasjoner står bak, sier de kan fikse dette.
Som vanlig får Giske pepper fra flere hold. Robert Myhre, ekspert på offentlige anskaffelser, tar i Dagens Næringsliv til orde for at Giske burde bedt om et anbud. Kanskje NRK og TV2 er så på knærne økonomisk at de ville sluppet «de små og svake partiene» til for 10 millioner? I NRK er det rundt 20 journaliststillinger på årsbasis. Og de kunne sendt dette på de meste ukurante tidspunkter en kan tenke seg. De ville sikkert fått flere seere enn en får på Frikanalen. Hva Frikanalen blir til, er det ingen som vet.
Trond Giske driver imidlertid politikk på høyt nivå. Det han nå har foretatt seg, er nok for at ikke flere skal fristes til å bryte eller klage på det norske reklameforbudet. Men en kan jo stille seg spørsmålet om reklameforbudet er så viktig som Giske vil ha det til.
Reklameforbudet må imidlertid ses i et større perspektiv. Det vil jo være meningsløst det ender med at TV2 dropper nyhetene, men satser på politisk reklame
Medieindustrien rystes verden over. De som eier mediene i dag er opptatt av profitt og avkastning, i stadig mindre grad av medienes innhold. Nå ropes det i land etter land på hjelp fra staten. Det ropet bør politikerne høre. Men mediene må forstå at statens oppgave ikke er å føre videre det eksisterende medieregime. Politikernes oppgave er å sikre mangfold, kvalitet og at mediene har ressurser til å drive kritisk, undersøkende journalistikk.
Trond Giske har mot og kraft til å utfordre mediene, forlange slakting av hellige kuer og akseptere politisk rammestyring slik Giske har gjort når det gjelder NRK-plakaten. Det er ikke inngripen i den redaksjonelle frihet eller redaktøransvaret.