Birger Magnus fremstår nærmest som en lærebok i hvordan det er lurt å opptre når man blir vraket og en tidligere underordnet danker ut sin gamle sjef. I krisens tid er det er forståelig at styret satser på Rolv Erik Ryssdal, skriver redaktør Magne Lerø.

Sjefene i Schibsted sitter lenge og vel i sine stillinger. Tidligere i år meldte konsernsjef Kjell Aamot at etter 19 år i toppen var det tid for å slippe andre til. Birger Magnus har vært Kjell Aamots høyre hånd i Schibsted. Han har vært i konsernledelsen de siden 1996 og har vært favoritt til å overta etter Aamot. Onsdag kunne vi lese i mediene at Magnus ville bli ansatt dagen etter. Men nei. Det var Rolf Erik Ryssdal som stakk av med seieren i ”maktkampen” som Dagens Næringsliv kaller det. Maktkamp og maktkamp. Det er vel neppe noe annet som har skjedd at det har vært delte meninger i styret om hvem som er den beste av de to. De representerer ikke ulike strategier eller syn på veien videre for Schibsted. I alle fall er ikke noe slikt eksponert for offentligheten.

 

Derfor handler dette om å velge den beste, slik ansettelser av toppsjefer alltid bør handle om. Meningen i styret om hvem av de to Schibsted er best tjent med, har vært delte. Det sier styreleder Ole Jacob Sunde rett ut. Det er heller ikke unormalt.

 

Ryssdal har bevist at han mestrer å levere resultater som administrerende direktør i store resultatenheter som Aftonbladet og VG. Birger Magnus har tung konsernerfaring og må regnes som en av landets fremste mediestrateger. Det er en forskjell på å være administrerende direktør og å være styreleder som Magnus har solid erfaring fra. Administrerende direktør er mer operativ, legger premisser og gjennomfører. Det er vanligvis langt viktigere for et selskap hvem som er administrer direktør enn hvem som er styreleder. Styreleder opererer på et overordet, strategisk plan og har som oppgave å påse at administrerende direktør leverer i henhold til budsjetter og planer.

 

Ryssdal har en noe tydeligere operativ profil enn Magnus. Han har mer erfaring i å være hands on, reagere raskt og ta grep. Det er det Schibsted trenger nå.

 

Schibsted har ekspandert sterkt de siste årene. Birger Magnus knyttes til denne ekspansive strategien som det først og fremst er Kjell Aamot som har drevet fram. Nå er Schibsted i krise og det må tas tøffe grep. Det handler ikke om å holde fram som man stevner. Hvis det var situasjonen, kunne Magnus vært mer aktuell. Men når det er snakk om å legge om kursen, er det aldri en fordel å ha vært lenge nummer to i systemet.

  

Rolf Ryssdal sier ikke mye som kan tolkes som om at det blir revolusjon i Schibsted med han som kaptein. Han understreker imidlertid behovet for fokus. Det kan bety at han mener Schibsted i dag er involvert i for mye. Det ligger an til salg av virksomheter fremfor kjøp av nye. Det kan være riktig ut fra en industriell betraktning, men også en finansiell. Schibsted er høyt belånt. De trenger en noe slankere og stødigere balanse.

  

Rolf Ryssdal er 46 år, åtte år yngre enn Birger Magnus. Dette kan også ha vært med i vurdering, men ikke avgjørende. Man er ikke for gammel til å være toppsjef når men er 54 år.

 

Det avgjørende er at Schibsted med valget av Ryssdal signaliserer i sterkere grad omstilling og fornyelse enn de ville ha gjort med Magnus. Børsen kvitterte for ansettelsen ved å sende aksjekursen opp i går. Det gledet nok et styret for et selskap som har fått mye juling på børsen det siste året.

 

Birger Magnus tar nederlaget med fatning. Han fremstår nærmest som en lærebok i hvordan det er lurt å opptre når man blir vraket fra en stilling en har lyst på. Han skryter av Ryssdals lederegenskaper og minner om at han i 10 år har vært sjef for Ryssdal. De er også gode venner. Men han lar seg skinne igjennom at hans egen tid i Schibsted nå ebber ut

 

– Jeg kommer til å hjelpe Rolv Erik i gang med sin nye jobb, også får vi ta det derfra. Jeg har et sterkt ønske om at han skal lykkes. Jeg tror jeg kan bidra i hvert fall en stund, så får vi se hvordan han vil forme sin rolle og sitt team og hva jeg eventuelt kan bidra med, sier Magnus til Dagens Næringsliv og legger til at Ryssdal har de beste forutsetninger for å lykkes med den opprydning og de forandringer som må skje i ledelsen i Schibsted.

Magnus sier han er alt for kommittert til Schibsted til ”å smelle med døren fordi jeg ikke fikk det akkurat slik jeg ønsket”

 

Birger Magnus er på vei ut. Det tar ikke lang tid før han får et nytt jobbtilbud. Men første skal han bidra til at sin gamle underordnede og venns inntreden i toppen blir vellykket. Slik må det være. Magnus lar seg ikke styre av sin egen skuffelse. Styrets jobb er å velge den de mener er best. Selv mener han nok at han ville klart jobben bedre enn Ryssdal. Men det er ikke hans jobb å avgjøre det – men å ta styrets valg til etterretning.