Hvis pessimismen setter seg fast hos ledere er det like greit å kaste kortene og la andre overta, skriver redaktør Magne Lerø .
Professor Peter Lorange, tidligere rektor ved BI og den ledende globale utdannelsesinstitusjonen innen business, LMD, holder på med å skrive bok om kriseledelse. Her advarer han mot pessimismen.
– Man kan ikke drive en bedrift dersom man ikke er realistisk optimist. Nå er det altfor mange pessimister. For noen år siden var det omvendt. Da trodde man alt skulle vokse til himmels, men i nedgangstider tror man at alt går til helvete, sier Lorange til Dagens Næringsliv. Og han advarer mot at ledere ikke opprettholder farten i den organisasjonen de leder. Han mener en del ledere blir for grundige og taper styringsfart.
I krisetider er det naturlig at ledere fristes til å slå av på tempo. Grunnen er at man er usikker på hvor veien går videre. En vil gjerne vente og se utviklingen an. Og en bestiller analyser og vurderinger av markeder og de faktorer som er avgjørende for om en vi lykkes eller mislykkes. Det er forståelig. For det kan være skjebnesvangert å trå feil i krisetider.
Men man kommer seg ikke videre dersom en reduserer vilje og evnen til å ta risiko. Ledere kan ikke g etter for behovet for sikkerhet og kontroll.
Ledere må våge å velge, våge å sette opp farten og tro på at det er mulig å nå de målene en setter seg. Hvis pessimismen setter seg fast hos ledere, skrur man seg nedover. De er umulig å drive god ledelse dersom man signaliserer til omgivelsen at nå går det den veien høna sparker. Det betyr ikke at man ikke skal planlegge for nedgang og tilbakegang. Det er nødvendig. Men en må kunne se en vei ut av krisen og få organisasjonen med seg på denne veien.
For å komme igjennom kriser, er det avgjørende at ledelse og ansatte har en felles forståelse av virkeligheten. Når ledelsen melder om mørke skyer og behov for drastiske kostnadskutt, er det ganske vanlig at ansatte mener man tar for hardt i. Vi ser et eksempel på det i TV2 nå. TV2-sjefen Alf Hildrum sier det er nødvendig med færre ansatte og en reduksjon i lønningene. De ansatte svarer med å leie inn en konsulent for å gå TV2-ledelsen etter i sømmene. De vil gjerne vite om det virkelig er så ille som ledelsen vi ha det til.
De er ikke noe å si på at ansatte trekker inn en ekstern rådgiver. Det kan bidra til at ledelse og ansatte kommer fram til en felles virkelighetsforståelse. Da er mye vunnet.
De sliter med det samme i Schibsted. Her kan man med god grunn stille spørsmålet om toppledelsen i Schibsted har den realistiske optimisme som trengs for å fungere godt som leder for papirmediene i konsernet. Avtroppende Schibsted-sjef, Kjell Aamot, har sådd tvil om han tror på Aftenposten på papir i lang tid fremover. Den ny sjefen Rolv Erik Ryssdal har ikke sagt noe om avis på papir i forhold til avis på nett.
Det er drepen for en virksomhet i et konsern å oppleve at konsernledelsen har gitt opp troen på det en holder på med for fremtiden. Det skjer hvis det kun blir snakk om kostnadskutt og det aldri blir rom for investeringer for økt kvalitet og satsing i nye markeder.