StatoilHydro som klimaversting

Regjeringen kan ikke gjøre helomvending nå og nekte StatoilHydro å gå videre med oljesandprosjektet i Canada selv om det er gått politikk i saken. Men på kammerset bør en gi StatoilHydro beskjed om at de må legge om kursen i mer klimavennlig retning, skriver redaktør Magne Lerø.

I forrige uke gjorde det svenske storfondet Folksam og Danske Bank det klart at de på generalforsamlingen i StatoilHydro i dag vil stemme for forslaget fra Greenpeace om at selskapet skal trekker seg ut fra det omstridte oljesandprosjektet i Canada. Det ser også ut til at Storebrands Kapitalforvaltning også vil stemme for. I går lanserte KrFs leder, Dagfinn Høybråten et såkalt hasteforslag til Stortingets presidentskap der han ber Stortinget vedta at StatoilHydro skal trekke seg ut av oljesandprosjektet.

Det vi selvsagt ikke skje. Og det vil være useriøst om Stortinget skulle behandle dette som en hastesak. Når Dagfinn Høybråten velger en så pass uortodoks måte å markere KRFs syn på, er det for å understreke alvoret i saken. Han vil tvinge regjeringen til å komme på banen. Miljøvernminister Erik Solheim løper rundt og heier på dem som vil stemme ned styret i StatoilHydro, men regjeringen som sådan har ikke tatt stilling til spørsmålet. De mener dette er en sak for styret.

Det er i ferd med å gå politikk i saken. Den seiler opp som en prøvestein på om det er Statoil om styrer regjeringen eller regjeringen som styrer Statoil. Det er egentlig misvisende. Statoil er et børsnotert selskap. De henter ut olje og gass der de slipper til. Blir det ikke tillatt å drive i Lofoten, må de forholde seg til det. Setter myndighetene i Canada ned foten for oljesandprosjekter, må de forholde seg til det. Som et børsnoter selskap søker Statoil lønnsomhet. Prisen vi må betale er CO2-utslipp.

En majoritetseier kan ikke få dager før en generalforsamling gjøre helomvending og stemme ned styret. Da risikerer man at styret trekker seg. I fjor var det en tautrekking mellom regjeringen og styret i StatoilHydro om hvem som i realiteten skulle avgjøre hva selskapet skule hete. Da Jens Stoltenberg sa at han synes Statoil er et fint navn og minnet om at slike saker skal avgjøres på generalforsamlingen, forsto de i StatoilHydro at regjeringen mente alvor. Det har vært utenkelig for Helge Lund og Svein Rennemo å legge fram et navneforslag som ikke var klarert med regjeringen på forhånd. Slik bør det være. Oljesandsaken må løses på samme måte.

På kammerset er det Helge Lund og Svein Rennemo som har de beste kortene. StatoilHydro har valgt å satse på det omstridte oljesandprosjektet. Det har tilført selskapet rundt 2,2 milliarder i oljereserver.

– Realiteten er at ukonvensjonelle olje -og gassressurser vil være en nødvendig del av energibildet de neste tiårene, slik vi ser verdens energietterspørsel, sier styreleder Svein Rennemo til Finansavisen. Også andre oljeselskaper satser på tilsvarende prosjekter.

For StatoilHydro ser det ut til å handle om man skal være med tungt inne i bransjen eller ikke.

Mens Statoil kjører reklamekampanjer for å understreke hvor sterkt de tar miljømessige hensyn, vil omverdenen i stadig større grad å sammenligne oljeindustrien med våpenindustrien. Våpen er noe svineri. Men så lenge det er etterspørsel etter dem, må noen produsere dem. Norge hører så absolutt til blant verdens våpenproduserende land også.

Olje og gass gir milliarder inn i statskassen, men det ødelegger også vårt nasjonale klimaregnskap. Det stemmer ikke at Norge er front når det gjelder å ta klimakrisen på alvor. Vi er i ferd med å bli en sinke. Det kommer til å bli riktig ille dersom vi skal satse like sterkt på gass og olje som vi i dag gjør med mindre det blir et gjennombrudd for Co2-rensing.

Oljeindustrien komme til å bli mer omstridt i årene fremover. Vi kommer til å stå overfor flere oljesandkonflikter. Det er ikke holdbart i fremtiden å skyve alle disse sakene fra seg og over til styret slik regjeringen har gjort. Det må gjøres i forkant, som strategi, ikke i etterkant som hastesak og i etterpåklokskap.