Villdyret Siv Jensen

Når Siv Jensen betegner seg selv som et villdyr, trer hun inn i på Sponheimarenaen. Det gir tilgang til mediene å opptre tøft og modig med evne til selvironi. Og litt sant er det også, skriver redaktør Magne Lerø.

Frp driver et imponerende salg av politiske utspill fremfor landsmøtet. I dag har de fleste hovedstadsavisene fått sin sak eller sin vinkel på en sak som fungerer som oppkjøring til landsmøtet. Noen saker handler om det politiske spillet, andre om saker Frp vil prioritere. Men en nær, personlig, tett på, litt avslørende sak hører også med. Det tar Siv Jensen selv seg av. Og den heldige vinner er Dagbladet.

«Jeg savner å være privat», er tittelen på Dagbladets forside. Og Siv snakker om livet som kjendis og frykten for å gjøre feil, og selvsagt om planene for å vinne valget og angrepet på partiet. Hun sparer ikke på konfekten.

«Jeg er som et villdyr i bur», sier hun. Det er riktignok bare uken før landsmøtet. Da er hun ikke til å være i hus med.

«Da sover jeg dårlig, er kranglete og vanskelig å ha med å gjøre. Sånn sett er det godt at jeg bor alene, ellers hadde det vært skilsmissegrunn», sier hun.

Det er landsmøtetalen som kverner rundt i Jensens hode. Det er mye mental jobbing. I likhet med Carl I. Hagen liker hun ikke manuskript. Talen forløses den siste halvtimen før hun går på talerstolen. Formuleringene som kommer der og da er rett fra hjertet, forklarer hun.

Hun forteller også at hun er blitt langt flinkere til å delegere. Før var hun opptatt av kontroll og å gjøre mest mulig selv. Nå har hun bunnløs tillit medarbeiderne og erfarer at de leverer. Ved å vise tillit og gi ansvar får man mer motiverte medarbeidere og bedre arbeidsmiljø.

Hun, som andre kjendiser, sukker over belastningen ved å være en offentlig person og at man må gjemme seg bort i utlandet for å kunne være privat slik man kan være det innenfor veggene i eget hus.

Det er forståelig at Siv Jensen savner å være privat. Samtidig er hun er politiker som har valgt å dele mye av sitt privatliv med offentligheten. For to og et halvt år siden ga Martine Aurdal ut portrettboken «Siv». Når hun er raus med å dele personlige forhold med offentligheten, skyldes nok det mer kald beregning enn at hun har et stort behov for å søke oppmerksomhet knyttet til eget person. Når man orker og makter å være personlig, styrker det ens posisjon og tillit blant velgerne. Siv Jensen bruker sin egen person for å fremme Frps politikk. Det samme gjorde Carl I. Hagen.

Toppolitikere i dag kan ikke unnlate å drive egen merkevarebygging. Men man gjør det med ulik entusiasme og intensitet. Erna Solberg byr ikke på seg selv, slik Siv Jensen gjør. Ikke Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre heller. Lars Sponheim har funnet sin stil og bygger sitt image, ikke ved å dele mye av det private, men med å opptre raust, slående, frekt og frimodig. Kristin Halvorsen er blitt mer tilbakeholden med å kjøre fram egen person etter at hun ble finansminister. Rollen krever sitt. Om det skulle ende med at Siv Jensen blir statsminister, vil hun neppe karakterisere seg selv som et villdyr i bur. Hvis ikke da målet er å vekke oppsikt internasjonalt og sende et signal til Putin og gutta i Kreml om at nå må de skjerpe seg.

Politikerne når velgerne gjennom mediene. En måte å sikre seg tilgang til mediene på er å spille på det nære og personlige. Det ble en forside i Dagbladet i dag. Hadde Siv Jensens avvist å snakke om «seg og sitt» denne uka, ville hun neppe fått mer enn en tospalter i Dagbladet på at hun krever å bli statsminister.

Når politikerne legger ut om hva de tenker, føler og opplever, kan det stilles spørsmål med om alt er like etterrettelig. Men slik er det alltid når mennesker snakker om seg selv. Det er sjelden samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Slik sett er det ikke sikkert Siv Jensen er så vill før landsmøtet som hun vil ha det til. Og det finnes nok folk hun kan bo i hus med selv om hun raser rundt. Hun er nemlig ikke alene om å bli fullstendig oppslukt i det hun holder på med. Ledere, idrettsutøvere, kunstnere, politikere – de har alle det til felles at det ansvar de føler for å prestere kan i perioden gå fullstendig til hode på en.

Den milde varianten er at man blir fjern og har tankene sine et helt annet sted. En mer ille variant er at man blir hissig, sur og grinete. For noen slår også en nødvendig selvopptatthet ut i hensynsløs egoisme i anstrengelsen for å prestere det ultimate. Suksess har sine skyggesider. Når noen skinner i solen, er det ofte andre som må oppleve mange dager i skyggen.

Lars Sponheim kunne sagt om seg selv at han er som en okse, en grevling, en bjørn eller en gedigen elg. Typisk Sponheim, ville vi sagt. Når Siv Jensen spøkefullt betegner seg selv om et villdyr, trer hun inn på en arena der ikke så mange kvinner våger seg. Men Siv Jensen kan og tør, som Kristin Halvorsen når det trengs. Det vitner om trygghet og raushet når hun skaper villdyrassosiasjoner før landsmøte. Det må vel kalles å være tøff og modig og bevis på evnen til selvironi.