Nå er det dokumentert at det blir dårligere styring av å plassere politikere på nakken til de som har ansvaret i det daglige, skriver redaktør Magne Lerø
Forskerne Kari Nyland ved NTNU og Katarina Østergren ved NHH konkluderer en studie med at styrene ikke fungerer helt slik helsereformen fra 2002 la opp til, nemlig som øverste styringsorgan. Resultatet blir at styremedlemmer i landets helseforetak føler seg handlingslammet, skriver Bergens Tidende.
Både styrerepresentanter og den administrative ledelse hevder de har mistet handlingsrom og signalene fra eieren – Helsedepartementet – er gjerne så uklare at det er vanskelig å styre etter.
Seks av ti opplever at kortsiktige spørsmål, som budsjettbalanse, blir det aller viktigste. Dermed blir det mindre tid til langsiktig strategiarbeid. Samtidig opplever de at årsakene til stadige budsjettunderskudd ligger utenfor deres kontroll.
Det er ingen bombe at de som er satt til å lede landets sykehus og sykehusforetak opplever at den politisk innblanding som skjer, gjør det vanskelig å styre. Da de rødgrønne kom til makten for tre å siden ble behovet for sterkere politisk styring understreket fra SV, Sp og LO-hold. De mest styringskåte i den rødgrønne leir krever endatil at helsereformen skal vrakes og at sykehusene skal styres som annen statlig og kommunal aktivitet. Det betyr at helseforetakene leggs ned og at sykehusene enten overføres til staten eller til fylkeskommunen. Slikt vil ikke Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen høre snakk om. Det var Tore Tønne og Jens Stoltenberg som i 2002 banket helsereformen igjennom. De så nok for seg at helseforetakene skulle få en langt sterkere stilling enn de har fått. Et av poengene med å etablere helseforetak, var at politikerne skulle holde fingrene fra fatet. På denne måten ville en få en mer langsiktig og stabil styring.
Handlingsregelen er en annen ordning som har til hensikt å holde politikerfingre unna fatet. Stortingets budsjettreglement er et tredje. Her er målet å sikre seg at ikke politikerne fristes til populære bevilgninger i løpet av budsjettprosessen. Man må holde seg innenfor rammen. Også i asylpolitikken har politikerne vært opptatt av å holde en armlengdes avstand mellom seg og enkeltavgjørelser.
Den daglige politiske prosessen handler ofte om å oppheve den armlengdes avstand modell og retningslinjer legges opp til. Det skjer ved at den aktuelle statsråd gjøres ansvarlig for kontroversielle avgjørelser. Når det først går politikk i en sak, nedleggelse av funksjoner på et lokalsykehus for eksempel, skal det mye til for at helseministeren svarer med at dette er helseforetaket ansvar. Istedenfor involverer man seg i saken og blir sittende med den i fanget. Prosessen stopper opp. Det er enkelt å sette en stopper for en kontroversiell beslutning. Men hva er alternativet? Helseforetaket blir sittende med problemet. De får ikke gjennomføre den strategien de selv har lagt og som de trodde det var oppslutning om.
Den studien Kari Nyland og Katarina Østergren har gjennomført dokumenterer at delegeringen fra staten til helseforetakene ikke er reell. Det ender opp med at det nedover i systemet oppstår et misforhold mellom ansvar og myndighet. Den som har budsjettansvar får ikke myndighet til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at budsjettet skal holdes. Grunnen er at det som er over en i systemet, griper inn ved å henvise til at det er de som har det overordnede ansvar.
De blir ikke bedre styring av at man plasserer flere politikere på nakken til de som har ansvaret i det daglige. Politiske styring skjer best når politikerne gir klare rammer og tydelige mål. Så får de som har ansvaret nedover i systemet få myndighet til å iverksette politikerne vilje selv om det oppstår bråk enkelte ganger.
Helseforetakene var et skritt i riktig retning. De rødgrønnes krav om mer politisk styring er blitt et skritt tilbake. Nå må politikerne bestemme seg. Enten må en kjøre videre på helseforetaksmodellen eller så får en samle alle sykehusene i en ny statlig enhet. Å føre sykehusene tilbake til fylkene for å få mer politisk styring, er en styringsmessig blindvei.