Forskjønnet virkelighet

Ledere har en lei tendens til å forskjønne den situasjonen de har ansvar for. Nå beskyldes både statsråd og biskop for ikke å snakke sant om faktiske forhold. Noen ganger er ansattes overdrivelse bedre enn sjefers underdrivelse. I Nav er det riktig ille, skriver redaktør Magne Lerø.

Nå starter justisminister Knut Storberget og lederen av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for politiet. Utgangspunktet er elendig.

Politiforbundet har beskyldt Storberget for å lyve om situasjonen i politiet. Det er ikke noen krise, sier Storberget og henviser til at politiets i løpet av året har fått 400 nye stillinger. Arne Johannessen sier krisen knapt er til å leve med, og i alle fall skal det bli krise i juli dersom de ikke når fram i forhandlingene.

Også i Den norske kirke må det svinges med sparekniven. Det betyr at prestestillinger blir stående ledig i en lengre periode etter at noen slutter, og at det ikke blir satt inn vikarer når noen blir syke, har permisjon eller er på ferie. De som er på jobb i samme menighet eller nabomenigheten, må ta unna det som må gjøres.

Biskopen i Borg, Helga Byfuglien, sier at kirkegjengerne ikke vil merke de nedskjæringene som er på gang. Det har fått nestlederen i Presteforenigen, Jørgen Vik, til å reagere.

«Biskopen må snakke sant om situasjonen. En del av ansvaret som hviler på en leder, er å fortelle om virkeligheten», sier Vik. Hvis prestene skal ta støyten og jobbe mer, øker arbeidspresset og sykefraværet. Han krever at biskopene tar ansvar og prioriterer. Man kan ikke opprettholde det samme antall dåp, gravferder og gudstjenester dersom man skal kutte lønnsbudsjettet kraftig for å komme i balanse. Han ber biskopene si rett ut at på grunn av den økonomiske situasjonen, vil kirken måtte innskrenke sin virksomhet.

Slikt liker ikke biskoper eller andre med ansvar å si. De som sitter høyt på strå i helsevesenet vil heller ikke si rett ut av når budsjettene kuttes, betyr det mindre pasientbehandling. Vi hører stadig det motsatte, det skal kuttes, men det skal ikke skal gå ut over pasientbehandlingen.

Da Nav ble etablert skulle det spares penger, mange millioner. De samme oppgavene skulle utføres. Man skulle endatil løse flere oppgaver, med mindre ressurser. For nå skulle det fusjoners og effektiviseres. I går kom rapporten fra Arbeidstilsynet som slakter arbeidsforholdene i Nav. Her slås det fast av ansatte blir syke av å være i konstant tidsnød, at overtidsbestemmelsene brytes og at ansatte blir satt til oppgaver de ikke har fått tilstrekkelig opplæring for å løse. Nå pålegger Arbeidstilsynet ledelsen å rydde opp.

«Vi risikerer rett og slett å jobbe oss i hje»l, sier Jarle Berge. Leder for Norsk Tjenestemannslag, til Dagsavisen. Han mener bevilgningene må økes med flere hundre millioner kroner for å løse krisen.

Direktør Tor Saglie tar rapporten svært alvorlig. Han sier han tror det er mulig både å redusere saksbunkene og bedre arbeidsmiljøet hvis de får beholde de midlertidig ansatte de har ennå en stund. Arbeids-og inkluderingsminister Dag Terje Andersen forventer at nødvendige og hensiktsmessige tiltak iverksettes og mener de ekstra ressursene som mer tilført vil bedre situasjonen.

Det hadde vært på sin plass med en beklagelse i forhold til de ansatte. Det er Stortinget og regjeringen som har ansvaret for at bevilgningene i forhold oppgavene som skal utføres, var for små. Om Tor Saglie har vært i harde brytekamper med statsråden i budsjettprosessen, er det ingen som vet. Det han imidlertid vet, er at regjeringen ønsker å skjønnmale situasjonen så godt det lar seg gjøre før et valg. Derfor kan ikke han gå ut offentlig å si at Nav ikke har se ressurser som skal til. Han våger ikke si mer enn at de må få beholde vikarene ennå en stund.

Det er ille at Nav, av alle, driver sine ansatte så hardt at det går ut over helse og arbeidsmiljø. Nå har Arbeidstilsynet bestemt seg for å holde Saglie i ørene. De ber om handlingsplaner og månedlige rapporter. Nå må Saglie vite og vise at han er i stand til å bedre arbeidsforholdene. Hvis han ikke har nok ressurser, må han slå i bordet til statsråden.

«Fortsetter du som Nav-leder?», spør Dagsavisen.

«Jeg har ingen andre planer», svarer Saglie.

Å bytte ut Saglie nå løser ingen problemer. Men han må løse problemene i Nav om han vil fortsette. Det er han som først og fremst vil få presset mot seg. I slike situasjoner har statsråder en egen evne til å sno seg unna.