Eks-personalsjef som refser

Bjørn Skuggevik, tidligere personalsjef i Politiets utlendingsenhet, refser sin sjef, Ingrid Wirum for dårlig ledelse. Det kan være hun er hoppende glad for at Skuggevik endelig er ute av huset, skriver redaktør Magne Lerø.

Uro i politiet er godt stoff for tiden. Hvis medier kan lykkes med å få folk som har sluttet på grunn av misnøye med ledelsen til å snakke ut om sine frustrasjoner, kan det bli mange spaltemillimeter av det i tiden fremover. Bjørn Skuggevik har nå gitt sitt bidrag. Han holdt ikke ut mer enn et år som personalsjef i Politiets utlendingsenhet (PU) under politimester Ingrid Wirums ledelse. Han har sluttet og bringer i fagbladet Politiforum en takk for sist-hilsen til sin tidligere sjef.

– Det er stor misnøye med ledelsen og spesielt politimester Ingrid Wirum. Hun lytter ikke og fryser ut dem som ikke er enig, sier Skuggevik. Han mener enheten er for opptatt av å oppfylle måltall og at oppfølgingen av kriminelle er fraværende.

Politiforum skriver også at 13 ansatte har sluttet det siste halvåret. Ledelsen i PU hevder det kun er fire-fem ansatte som har sluttet. Noe sjokktall er ikke dette uansett. PU har 300 ansatte.

Politimester Ingrid Wirum avviser kritikken overfor VG og peker på at de aller fleste av de 300 ansatte er positive, trives og gjør en flott jobb.

Monica Skorpen, tillitsvalgt i PU for de som er organisert i Norsk Tjenestemannslag, sier til VG at det har vært utfordringer i forbindelse med omorganisering. Tillitsvalgte for Akademikerne, Eirik Aarre, sier han ikke kjenner seg igjen i den negative beskrivelsen av enheten.

Det er vel i PU som det er andre steder for tiden. Oppgavene står ikke i forhold til ressursene. De ansatte opplever at arbeidspresset for hardt. I håp om å kunne jobbe mer effektivt, blir det omorganisert. Det øker som regel frustrasjonen for dem som blir berørt. Det fører gjerne til at sykefraværet øker. I PU er det for tiden ni prosent.  

Nav er et eksempel på hvor ille det kan bli når store omstillinger skal gjennomføres på kort tid og ressursene ikke strekker til. Arbeidstilsynet har nå grepet inn. Denne uken har de også konkludert med at det på en rekke av landets sykehus ikke er samsvar mellom de oppgaver som skal utføres og de ressurser som stilles til disposisjon.

Det er all mulig grunn til å ta situasjonen på alvor. Det er krevende å være leder i offentlig sektor for tiden. Særlig i politiet. Her forlanger de mer penger på bordet dersom de skal strekke seg for å få unna alle arbeidsoppgavene.  

Men er PU spesielt ille? Og er Ingrid Wirum en leder som fortjener å bli refset i VG for dårlig ledelse? Vi er ikke overbevist. At det er uro i PU og at Wirum har en del saftige utfordringer som må tas tak i, er det neppe tvil om.

Men hvorfor i alle dager blander Bjørn Skuggevik seg inn? Ser han på seg selv som en varsler fra utsiden? Ledere som slutter i frustrasjon er normalt ikke de beste til å stille diagnosen for den organisasjonen de forlater. Ingrid Wirum faller neppe av stolen av at Skuggevik sier det han mener. Det kan jo være at hun er hoppende glad for at Skuggevik endelig er ute av huset? Det er ingen spøk å skulle ha en frustrert personalsjef som sin høyre hånd i tider hvor utfordringene på personalområdet er særdeles store.

Ingrid Wirum må ha nok ork og lyst til å stå i en krevende lederoppgave hvis dette skal gå bra. Det kan gå på motivasjonen løs dersom ens egen lederstil og innsats skal eksponeres offentlig. Men Skuggevik har vel fått tømt seg. Det virker som de tillitsvalgte er opptatt av å holde sine interne problemer internt. Det er som regel en klok strategi.