Røkkes lure oljesmil

Ingen bør forundre seg over at Kjell Inge Røkke har kommet best ut av det når StatoilHydro nå får en konkurrent med større muskler. Mens noen mener tiden er inne til å begynne å slukke lyset i norsk oljeindustri, vil Røkke sette farten opp, skriver redaktør Magne Lerø .

Kjell Inge Røkke har ruslet rundt som en lur og sulten rev i det norske oljemiljøet i årevis. Det er ikke enkelt å være liten i en bransje der elefanten StatoilHydro dominerer fullstendig. De mindre norske selskapene som er dannet de siste årene, mest for å satse der StatoilHydro ikke har vært særlig interessert, har slitt. Slik er det også med Røkkes eget Aker Exploration. Det er tunge tider i olje- og leverandør industrien for tiden.

Nå ser det imidlertid ut til å lysne. Men er man først til stede i en bransje, åpner det seg gjerne muligheter, særlig i perioder med omstilling og der det oppstår behov for kapital. Nå har Kjell Inge Røkke fått slått kloa i Det Norske Oljeselskap. Slått kloa i, er vel ikke riktig uttrykk. Erik Haugane, administrerende direktør i DNO, som fortsetter i stillingen med Kjell Inge Røkke som styreleder, har ivret et helt år for å få Røkke med på laget. Få har vært så sulten som Røkke på å få et større bein innenfor oljesektoren.

Men i Aker-systemet er de også lure som reven når det gjelder å forhandle. De har gjort seg kostbare. Aker har hatt og har de milliardene DNO trenger. Først kjøpte de 18 prosent av DN0. I går kom meldingen om at DNO og Aker Exploration skal fusjonere. Og ikke overraskende hevder flere aksjeanalytikere at Røkke og Aker har størst grunn til å være fornøyd. Det er da ikke noe nytt at Kjell Inge Røkke gjør en god handel. Og det er i alle fall ikke annet å vente når vi nærmest er i en «cash is King»-situasjon.

Røkke er ekspert i å selge dyrt og kjøpe billig. Fusjonen trenger riktignok Aker Exploration sårt. De får nå plassert en rigg som koster en halv million dollar dagen i et selskap full av kontanter, for å bruke Finansavisens uttrykk. – Med Aker som største eier øker selskapets mulighet til å nå målet om å bli et nytt stort olje- og gasselskap med flere utbyggingsprosjekter og betydelig produksjon i Norge, sier administrerende direktør Erik Haugane. Det er tydeligvis ingen ting i veien med ambisjonene. Her er det ikke snakk om å spare kostnader ved å redusere arbeidsstokken. DNO vil ansette flere.

Det kan fort bli behov for mer kapital. Da står nok Røkke klar til å øke sin eierandel. Mange små og mellomstore bedrifter som jobber opp mot oljeindustrien, gleder seg nok over at vi får et nummer to- selskap av en viss størrelse på beina. Det var knapt noen i industri-Norge som syntes det var en god idé at Statoil og Hydro skulle fusjonere. Det var behovet for å bli stor slik at man kunne satse friskere i utlandet, som var begrunnelsen for den fusjonen. Det er all mulig grunn til å tro at det kan bli gode tider for smarte og kjappe oljerever i en bransje som preges av en del digre elefanter som turer fram. DNO har som strategi å ikke løpe i beina på StatoilHydro hele tiden. De kan få god lønnsomhet der StatoiHydro synes det blir for smått.

Oljebransjen er etter hvert blitt en omstridt bransje å operere i. Det virker som om en del politikere mener det er tid for å begynne å slukke lysene i norsk oljeindustri. Slik tenker i alle fall ikke Kjell Inge Røkke. Han blir nå for alvor en oljelobbyist. Ennå er forholdet til de rødgrønne kjølig etter bråket rundt salget av selskaper til Aker Solutions. Det går nok over. Det tar nok ikke lang tid før mediene kan melde at Kjell Inge Røkke har hatt et møte med olje- og energiministeren.