Fotballsjokk fra NRK

NRK har solgt rettighetene til fotball-VM. Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv har Hans-Tore Bjerkaas gjort det eneste riktige, men på sikt bidrar han nok til å svekke statskanalens posisjon og handlingsrom, skriver redaktør Magne Lerø.

TV-rettighetene til store sportsarrangement er svindyre. Så mye koster det, at NRK ikke har råd både til å vise neste års fotball-VM samtidig som de skal arrangere Melodi Grand Prix. I går kunne NRK gledestrålende fortelle at de hadde fått solgt fotballrettighetene til Viasat. Hvis en absolutt må se fotball-VM, må en betale for det. Det dekkes ikke av NRK-lisensen.

Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv er ikke dette noe å lage ståhei om. Ledere må til stadighet foreta tøffe prioriteringer. De må foreta smertefulle valg i TV2 også. En har ikke penger til alt. Istedenfor å gå løs med ostehøvelen, tar man et stort grep. Dermed får man økonomisk kontroll.

For kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas var det opplagt at det beste NRK kunne gjøre, var å selge fotballrettighetene. Han har ikke engang lagt saken fram for styret. 

Protestene hagler mot NRK. På blogger og nettfora vil Hans Tore Bjerkaas i dag være Norges mest upopulære mann. Det er en uke til valget. Vi tviler på om noen politikere vil se seg tjent med å rykke ut med støtte til kringkastingssjefen. Heller motsatt.

SVs nestleder, Audun Lysbakken, som hører til blant landets fotballgale, tror salget av fotballrettighetene bidrar til å undergrave hele ideen bak NRK.

– NRK forvalter et samfunnsoppdrag, og jeg mener at så store, brede begivenheter som et fotball-VM helt klart bør være en del av det oppdraget. Litt av poenget med å ha en offentlig finansiert TV-kanal, er jo at den skal fungere som et viktig samlingspunkt for folk, sier Lysbakken til VG.

Det samme mener kulturminister Trond Giske. Han vil ikke gripe inn for å få omgjort beslutningen, men er opptatt av å få på plass et regelverk som sikrer at store idrettsbegivenheter blir vist gratis på TV.

Debatten om tiden har løpt fra NRK-lisensen har startet. Lisensen er basert på at NRK skal sende det folk vil se på. Hvis ikke NRK klarer å beholde en stor gruppe av befolkningen som seere, vil fundamentet for egen lisens smuldre opp. Dette understreket tidligere Einar Førde gang på gang. Så har da også NRK lyktes bedre enn de statlig allmennkringkasterne i andre land når det gjelder å holde et høyt seertall.

NRK bedriver risikosport når de nå må sende fra seg noen hundre tusen seere til en betalingskanal. – Hva er vitsen med NRK-lisensen hvis en ikke skal kunne se fotball-VM på NRK, vil mange spørre.

NRK er, og må være, opptatt av sitt redaktøransvar. Seerne betaler lisens, NRK bestemmer hva de skal sende. Det er imidlertid politikerne som bestemmer lisensens størrelse og fastsetter rammer for driften, slik andre eiere gjør. Trond Giske viker ikke tilbake for eierstyring av NRK. Det ble stor ståhei da han førte inn i retningslinjene at NRK skal sørge for at små partier blir gitt en bedre valgdekning enn de får i dag. Dette var et ledd i en strategi for sikre fortsatt forbud mot TV-reklame.

Trond Giske ser for seg at han vil gi føringer som gjør at Hans Tore Bjerkaas ikke dropper dyre nasjonale og internasjonale sportsarrangementer. I så fall betyr det at NRK får mindre handlingsrom til selv å styre programpolitikken.

Hvis de borgerlige vinner valget, er lisensfinansieringen uttrygg på sikt. Blir Trond Giske sittende i kulturministerstolen, er lisensen trygg og den kan komme til å øke litt mer enn det som blir tilfelle om de borgerlige skal regjere. Men med Giske kan det bli mindre handlingsrom.

Hvert eneste år må NRK ta stilling til om de er villige til å betale svindyrt for rettigheter til idrettsarrangementer. Det kan hende de tar sjansen på å si oftere nei, fordi de mest interesserte er rede til å betale det det koster. NRK må sørge for at de har nok ressurser til å produsere de programmene som ikke kan finansieres i et betalingsdyktig marked.