Hanssens helsetro

Bjarne Håkon Hanssen avviser, forståelig nok, at «pengene følger pasienten»-prinsippet skal føre til reduserte helsekostnader. Det er to metoder som virker kostnadsdempende: Rasjonalisering og egenbetaling, med det er jo ikke noe å snakke til velgerne om nå, skriver redaktør Magne Lerø.

Bjarne Håkon Hanssens helsereform fikk en rimelig god mottakelse da den ble lansert på forsommeren. Siden den tid har hurraropene forstummet og en strøm av fagfolk har levert sine kritiske merknader. Dagens Næringsliv (DN) har i løpet av de siste ukene hentet fram syv professorer som har vendt tommelen ned for Hanssens reformtanker. Intensiteten i kritikken varierer. Professor Victor Norman trådte skikkelig til før helgen og kalte ideen om å gjøre kommunene medansvarlige for å bremse helsekostnadene for «helt pervers». Andre har pekt på at leger ikke lar seg styre slik Hanssen ser for seg. Og det er de som mener at det er umulig å gjennomføre reformen uten en gigantisk sammenslåing av kommuner.

I dag svarer Bjarne Håkon Hanssen på kritikken i DN. – Hva er alternativet?, spør Hanssen. Det er ikke et dumt spørsmål. Han sier det ikke, men mellom linjene leser vi en kritikk av professorer som sitter på kontoret og peker på farer, advarer og synser om realismen i den foreslåtte omleggingen. Uten reform frykter Hanssen et sammenbrudd i helsevesenet. Kritikken fra professorhold har ikke gjort inntrykk. Han vil banke igjennom reformen vel vitende om at reformen kan ha sine svake sider. Hanssen poeng er at den reformen han foreslår er et stort skritt i riktig retning. Han vet det ikke. Han tror det.

Frp vil styre helsevesenet ut fra «pengene følger pasienten»-prinsippet. Victor Norman mener også dette er riktig vei å gå. Hanssen sier nei. Med god grunn. Helsetjenester lar seg ikke regulere som et marked. Det ville ikke dukke opp en haug med aktører som står i kø for å tilby tjenester som er billigere og bedre enn i dag. «Pengene følger pasienten» vil virke kostnadsdrivende fordi leger og pasienter har felles interesse av å bestille stadig flere medisinske tjenester. Staten vil miste kontrollen med helsekostnaden om dette prinsippet skal innføres.

– Min fordel er at jeg eier sykehusene, sier Bjarne Håkon Hanssen. Dette er en særdeles vesentlig kjensgjerning og basis for styring av helsekronene. Hanssen vil nå bestemme at antallet fastleger skal øke med 50 prosent i forhold til i dag. Leger skal rett og slett ikke få jobbe der mange av dem helst vil jobbe, på sykehusene. Legen skal ut og behandle folk der de er. Og alle helst skal de forebygge, i samarbeid med kommunene.

En politisk styring av legeressursene er langt mer effektivt enn å oppkonstruere et helsemarked bestående av noen millioner kunder, diverse tjenestetilbydere og der alle skal få de tjenester de ønsker seg betalt av staten.

Det Hanssen ikke sier noe om, er at det blir større forskjeller med hensyn til hva slags tjenester befolkningen får, ganske enkelt fordi kommunens økonomiske bæreevne er forskjellig. Slik er det også innen eldreomsorgen i dag.

En av svakhetene med Hanssen reform er at vi vil få en diskusjon om det er kommunen eller staten som har ansvaret når pasienter mener de ikke får den behandling de her krav på. Dette er neppe til å unngå uansett, fordi vi kommer til å mangle bemanning for å dekke behovet når eldrebølgen snart ruller inn over oss.

Bjarne Haakon Hanssen kommer et stykke på vei med sin reform. Han unngår å snakke om de tiltak som er mest effektive for å begrense kostnadene: rasjonalisering og egenbetaling.

En måte å rasjonalisere på er å gjøre det tindrende klart på forhånd hva slags behandling helsevesenet ikke skal gi. Det er ubehagelig å gå inn i disse spørsmålene fordi vi fort havner i å måtte sette en prislapp på menneskers liv og lidelser. Men vi kommer ikke utenom at vi i fremtiden må trekke disse grensen tydeligere enn i dag.

Den sist metoden er egenbetaling. Det er ikke noe nytt i helsevesenet. Det koster å gå til lege. Dersom det legges opp til økt og høyre egenandeler må det innføres en behovsprøving. Dermed er vi inne i en diskusjon om skatt og egenandeler. Den tar ikke Bjarne Håkon Hanssen nå, forståelig nok. Nå er han opptatt av å vise vei for fremtiden.