Småpartienes fortvilelse

Sentrum er steindødt, og det går i utforbakke med småpartiene. SV har grunn til å fortvile over velgerflukt og Aps økte makt. Venstre og KrF må belage seg på et liv i skyggenes dal der de plages med at de ikke orker å ta sjansen på å nærme seg Frp, skriver redaktør Magne Lerø .

Valget ble en katastrofe for Venstre. Stort bedre har det ikke gått for de andre småpartiene. Venstre, SV, Sp, KrF og Venstre har fått 21,9 prosent av stemmene. Det er en tilbakegang på 5,3 prosent. SV har den største tilbakegangen, fra 8,8 til 6,1 prosent. På SVs valgvake jublet de for tidlig. De har vunnet makten, men er blitt valgets tapere.

Sentrum som regjeringsalternativ er steindødt. Når Lars Sponheim er ute av Stortinget har ikke Dagfinn Høybråten kraft og posisjon til å gjenreise sentrum. Han har mer enn nok med å finne veien videre for eget parti. Og det er slett ikke sikkert han leder KrF ved neste valg. Knut Arild Hareide vil puste ham i nakken. Flere i KrF ser Hareide som partiets redningsmann.

KrF skulle bruke posisjonen utenfor regjering til fremstå tydeligere med egen politikk og rendyrke profilen. Det har en ikke lykkes med, og det må Dagfinn Høybråten ta ansvaret for. KrF kan komme til å miste enda flere velgere dersom de forstsetter i samme spor. KrFs problem er at partiet er splittet med hensyn til regjeringsalternativene. Hvis KrF går til sengs med Frp, vil de kunne tape enda flere velgere. Det samme skjer dersom de velger å bli et støtteparti for Ap. De har ikke råd ti å trå feil. Og det kan bli like ille å stå stille.

Det samme problemet har Venstre. Lars Sponheim mener han har tapt valget fordi velgere har gått over til Sp for å være sikker på at Frp ikke får politisk makt. Frp mener Venstre har tapt fordi de ikke vil delta i en felles borgerlig regjering. Valgforskerne kommer snart med sine svar. Realiteten er imidlertid at Lars Sponheim og store deler av Venstre ikke på vilkår vil samarbeide med Frp. Da får det gå som det går. Det var i praksis det Lars Sponheim sa i partilederdebatten i natt. Avvisning av Frp endte opp som hovedsak for Lars Sponheim. Han beklager ikke at han valgte feil strategi. Han ville gjort det samme om igjen, viker det som. Og når velgerne svikter, tar Sponheim konsekvensen av det. Når Sponheim takker for seg vil hans siste hilsen være: For all del, hold Venstre unna Frp.

Når han ser på hvordan det har gått med SV i regjering, kan han bruke det som et skrekkens eksempel. SV er en blek skygge av seg selv. SV er årets taper. Det har gått tilbake 2,7 prosent. Er det ikke grense for hvor mange velgere SV vil ofre på det rødgrønne alteret? Det er visst ikke det. Det er påfallende ro i SV. Kristin Halvorsen sa i går at hun i denne valgkampen ikke engang hadde fått en liten lommekniv i ryggen. Halvorsen åpner ikke for at valgresultatet er såpass dårlig at de må gå noen runder internt på om de skal fortsette i regjering. Halvorsen vil regjere, inntil hun eventuelt kan gå av på en ærerik sak. Det kan bli oljeboring i Lofoten.

Sp er det småpartiet som har gjort det best. Grunnen er at Sp er et interesseparti for bønder og Distrikts-Norge. De er overbevist om at de får størst gjennomslag for sin politikk ved å holde seg til Jens Stoltenberg. Å si takk og farvel til det rødgrønne samarbeidet, er ikke et tema i Sp.

Alt tyder på at vi går mot en todeling av politikken – en rødgrønn og en blå fløy. Men det er slett ikke sikkert Erna Solberg og Siv Jensen klarer å legge en plan for å stå samlet fram som et alternativ til Jens Stoltenberg i 2013.

Årets valg er en personlig triumf for Jens Stoltenberg. Han er nå større enn Gro, sier Bjarne Håkon Hanssen. Og ungdommene i partiet snakker om «den nye Gerhardsen». Ingen truer hans posisjon de neste fire årene, selv om Kristin Halvorsen skal få servert en kamel som er for stor til at hun vil forsøke på å svelge den.