Jens Stoltenberg kommer ikke til å avgjøre spørsmålet om oljeboring i Lofoten i Soria Moria 2. Det er dessuten ikke lurt av Kristin Halvorsen å legge opp til at dette slaget skal utkjempes nå, skriver redaktør Magne Lerø .

De partiene som har profilert seg sterkest på miljø og nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen, Venstre og SV, er blitt valgets tapere. Om det skal åpnes for oljeboring i de nevnte sårbare områder, er en sak som har stor betydning for samfunnsutviklingen fremover. Altså en sak der Ap vil ha begge hendene på rattet. Jens Stoltenberg har fått styret sin posisjon som den som skal bestemme kursen i viktige saker.

Kristin Halvorsen har sagt at SV akter å vinne denne saken. I valgkampen gikk hun så langt som hun kunne uten å kreve at denne saken skulle sidestilles med EU. Ap, SV og Sp er enige om at regjeringen oppløses dersom det sendes en søknad om medlemskap i kommende fireårsperiode. Før valget sa Kristin Halvorsen også at det i Soria Moria 2 bør slås fast at det aldri blir aktuelt med oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Det går det an å mene i en valgkamp. Og selvsagt slår Halvorsen dette kravet i bordet når de rødgrønne setter seg ned for å lage Soria Moria 2.

I går skrev Dagbladet at SV får gjennomslag for å verne Lofoten og Vesterålen. Til gjengjeld må SV godta norske soldater i Afghanistan og en strengere asylpolitikk. Så enkelt er det nok ikke.

Ap har gått til valg på at spørsmålet om oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen skal avgjøres i 2010 etter at alle fakta og alle faglige vurderinger er på bordet. At Jens Stoltenberg, valgvinneren, skulle oppgi det standpunktet fordi valgtaperen SV krever det, er lite sannsynlig. Det er ikke slik Jens Stoltenberg jobber. Stoltenberg kjører prosess. Han er ikke en politiker som strutter av lyst til å fatte tøffe beslutninger. Stoltenberg er en kompromissmaker, en samarbeidets mann, en som er opptatt av å finne løsninger. Han utsetter avgjørelser i håp om å finne en samlende løsning. Men når klokken er fem på tolv, kan Stoltenberg være beslutningssterk. Han bestemmer når han må.

Det går rykter om at Stoltenberg har et kompromiss i ermet når det gjelder Lofoten og Vesterålen. Han finner nok formuleringer som SV kan leve med inntil videre.

SV kan ikke gjøre knefall for Ap i denne saken nå. Soria Moria- erklæringen må gi inntrykk av at det er gode muligheter for at SV kan vinne fram til slutt. Hva slags kompromiss SV kan godta, vet hverken Jens Stoltenberg eller Kristin Halvorsen. Det avhenger både av den politiske situasjonen og holdningen i eget parti.  

For SV er det en risikosport å fortsette i regjeringen under Jens Stoltenbergs ledelse. Et nederlag i Lofoten og Vesterålen er etter all sannsynlighet mer enn det SV kan bære. SV kan komme til å trenge en god sak for en exit fra regjeringen. De kan knapt finne en bedre sak en nei til oljeboring i de aktuelle områdene.

Kristin Halvorsen vil få større effekt om hun venter til denne saken blir avgjort, før hun reiser seg og går ut av regjeringskontorene. Bryter SV på denne saken i Soria Moria- forhandlingene, vil det bli tolket som om valgtaperen SV ikke orker regjeringsmakten lenger. Jens Stoltenberg vil stå fram og si at han er overrasket over at SV velger å bryte ut og at han ikke kan utelukke at Ap også vil si nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

I Klassekampen i dag reagerer oljevennlige Ap-politikere på at SV krever at saken skal avgjøres i Soria Moria-forhandlingene. Ap-ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, og tidligere næringsminister og fylkesleder i Nordland fylkesting, Odd Eriksen, mener at dette ikke er en sak som skal avgjøres på kammerset. Store, viktige saker skal det føres en åpen debatt om. De reagerer på at små partier skal gis avgjørende innflytelse på det de kaller «nasjonens skjebne».

Det betyr med andre ord at det er Ap selv som må avgjøre saken. Med Høyre og Frp er det solid flertall for. De fire småpartiene som er imot, har ikke mer enn 21,9 prosent av stemmene. Slik tenker nok flertallet i Ap, Høyre og Frp.

Senterpartiet er et interesseparti. Der er de opptatt av å få gjennomslag for det bøndene og distriktene ønsker. Det politiske flertall aksepterer at et lite parti må ha noe igjen for å sitte i regjering. Problemet er SV. De har avvikende syn på de store, viktig sakene – og her blir det nok som Ap bestemmer.