Det er for mange småbedrifter som sliter. Det minste regjeringen kan gjøre er kutte kraftig i skjemaveldet og droppe revisjonsplikten for de minste bedriftene. Det haster, skriver redaktør Magne Lerø .

Høyre vil nå ha kart svar fra regjeringen om hva de akter å foreta seg for å gi småbedrifter mer levelige forhold. I dag er alle aksjeselskaper pålagt revisjonsplikt. Det koster minimum 15 000 kroner. Revisorforeningen har beregnet at om lag 100 000 selskaper til sammen vil spare et par milliarder kroner dersom selskaper som omsetter for mindre enn fem millioner kroner fritas fra revisjonsplikt.  

For to år siden oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle vurdere spørsmålet. Meningene var delte. Revisorforeningen var ikke uventet imot. De frykter det vil bli mer svindel hvis revisorene kobles ut. Og det kan bli mer jobb for skattemyndighetene.  

Kristin Halvorsens statssekretær, Ole Morten Gjeving, har uttalt at det er et mål å harmonisere reglene for aksjeselskaper med såkalte NUF-selskaper, altså selskaper som er registrert i utenlandsregisteret. De har ikke revisjonsplikt.  

Både næringsminister Sylvia Brustad og fornyingsminister Heidi Grande Røys har gitt signaler om at det vil komme endringer. Nå vil Svein Flåtten (H) vite når de kommer. Han har skrevet brev til finansminister Kristin Halvorsen. Det er nok i finansdepartementet skepsisen mot enklere regler er størst. Slik er det også når det gjelder skjemaveldet.  

Her mangler det ikke på gode intensjoner. Og det går med museskritt i riktig retning. Regjeringens arbeid for forenkling sparte næringslivet for 230,5 årsverk i 2008. Dette er den nest største nedgangen siden målingene startet i 1998, viser tall fra Brønnøysundregistrene. Mye av nedgangen henger sammen med at store deler av selvangivelsen for næringsdrivende var forhåndsutfylt for første gang. Denne tjenesten tilbys elektronisk gjennom Altinn som er regjeringens viktigste verktøy i arbeidet med å tilby næringslivet offentlige tjenester på nett.  

Næringslivet har beregnet at arbeidet med å fylle inn skjemaer koster 58 milliarder kroner i året.   

I august i fjor lanserte Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad en ny handlingsplan for å redusere skjemaveldet. Planen inneholder 120 konkrete tiltak. Hele 14 departementer er involvert. Dette må da gi resultater.  

Faren er imidlertid at forenkling på et område erstattes med nye rapporter og kontroll på et annet. Det er derfor det går så sakte framover. Nå har Kristin Halvorsen muligheten til å vise at regjeringen mener alvor. Dropp revisjonsplikten for små selskaper. Hvis det skulle vise seg at dette fører til like mye surr som Revisorforeningen frykter, får vi heller innføre det igjen.  

Sylvia Brustad vurderer blant annet fritak fra plikten om å levere næringsoppgave for næringsdrivende med brutto næringsinntekt på 50 000 kr eller lavere. Ikke nøl. Dette er ikke noen poeng å lage store systemer for selskaper som ikke omsetter for mer enn dette. Vi får ikke ned skjemaveldet uten at myndighetene tar noen sjanser. Det gjelder å ikke stirre seg blind på mulig misbruk og rot som kan ramme tredjeperson. Skjemaveldet er fortsatt så omfattende at det representerer et betydelig problem, særlig for den verdiskapningen som de små bedriftene i landet representerer.