Om vi skal tro en gruppe medlemmer i oljefagforeningen Safe, er deres leder, Terje Nustad, en arrogant tyrann som driver med utpressing og skremselspropaganda. Målt mot dette, blir Jens Stoltenberg den reneste engelen, selv i Karita Bekkemellems øyne, skriver redaktør Magne Lerø.
Jens Stoltenberg må være en av landets dårligste ledere. Det sto på flere nettsteder i går. Men det er ikke noe Karita Bekkemellem mener. Det var bare noe hun tenkte, noe hun følte der og da etter å ha fått sparken. Tanker og følelser blir det godt mediestoff av.
Er man en rimelig kjent person eller leder i en sammenheng som har offentlig interesse, åpnes spaltene for den som kan fyre av mot sjefens lederstil, direkte eller anonymt. Det må selvsagt være litt sting i det. Men det holder med «manglende delegering, sterkt kontrollbehov, overser medarbeidere, lytter ikke, behandle folk elendig». Det var ikke stort mer man hadde på Karen Espelund, generalsekretær i Norges Fotballforbund. Jo, det var litt mer. Styret vurderte om de skulle granske arbeidsmiljøet. Det fungerer i forhold til mediene. Det ligger som regel beinharde maktkamper bak, men saken kan i lang tid handle om lederstil. Denne vinkelen har de lagt sin elsk på i VG. De kjørte saken om Erik Norman, sjefen for Ahus, med denne vinkelen i flere uker. Da ha trakk seg kunne Aftenposten fortelle at det var en maktkamp mot legene som var den egentlige årsaken. Sykepleierne skrøt Norman opp i skyene.
Terje Nustad, leder for Safe, den største fagforeningen for ansatte på sokkelen, er ingen kjendis, og Safe er ikke en organisasjon mediene er opptatt av. Men om kritikken om lederstil er hardt nok, fanger det selvsagt medienes interesse. Og det er meningen.
Ifølge de ansatte i StatoilHydro, den størst underavdelingen, har Terje Nustad enn tyrannisk og arrogant lederstil, han mangler selvinnsikt, utøver ledelse med skremselspropaganda, driver med utpressing og holder folk nede. Dette skriver Dagens Næringsliv i dag. De referer fra et møte mellom arbeidsutvalgets fem medlemmer og representanter fra Statoil Hydro. Arbeidsutvalgets medlemmer aviser fullstendig at Nustad opptrer slik.
En langvarig arbeidskonflikt er noe av det som ligger bak de sterke beskyldningene. Nustad har gått offentlig ut med at han vil ansette en person som får hovedansvaret for Safes informasjonskanaler. Problemet er det at Safe har en person som har dette ansvaret i sin ansettelseskontrakt. Vedkommende har tauet inn advokat Odd Netteland til å forsvare sine interesser. Han kaller Nustads opptreden for ondsinnet.
Dette ser ut til å være en variant av Valla-Yssen konflikten. Store deler av LO mente Gerd-Liv Valla sviktet som arbeidsgiver og personalleder. Fagforeninger som skal ivareta ansattes interesser, kan ikke ha ledere som opptrer som brutale sjefer, ble det sagt.
Behandlingen av Ingunn Yssen ble Gerd-Liv Vallas bane. Om Terje Nustad vil overleve beskyldningene om at han opptrer som en arrogant tyrann, er ikke godt å si. Det kan være han har de samme svakheter som Gerd-Liv Valla. Og når man har vært lenge i en organisasjon og har mye makt, kan man begynne å opptre for suverent, ubeskyttet og uklokt. Ledere må være årvåkne for hvordan ord og handlinger virker på mennesker. Det er ukokt og kritikkverdig å gå ut offentlig med organisasjonsmessige endringer før en ha kjørt en skikkelig prosess med dem som blir berørt. Hvis man ikke finner fram til en løsning, må en gå til oppsigelse dersom man mener man har saklig grunnlag for det eller forhandle om en sluttpakke.
At sannheten om Terje Nustad er at han er en tyrann, tillater vi oss å tvile på. At han ikke har håndtert en personalsak godt nok, virker åpenbart.
De ansatte i StatoilHydro vil kaste sin mangeårige leder. Det kan være grunner for det, særlig dersom han har tilegnet seg en lederstil som splitter og ikke samler. Nå får de kjempe om makten i Safe. Folk får legge til og trekke fra det de hører både om Nustad og andre. De får føre en kamp i åpent lende.
Det de ikke bør gjøre er å taue inn jurister og psykiatere for å finne ut om Nustad er vel bevart som sjef, om han har brutt arbeidsmiljøloven eller om arbeidsmiljøet er godt nok.«Alle kjenner Nustad». Vil de ha han til å ivareta sine interesser eller ikke? Vil de leve med at han er blitt vel mektig og høy på pæra eller ikke? Vil de leve med at de har en sjef som er omstridt og som ikke har personalbehandling som sin sterkeste side eller ikke? I denne striden hører tydeligvis personangrep med. Det forteller om høy temperatur. Men begreper som «tyrann» og «ondsinnet» kan fort slå tilbake på den som benytter dem.