I Bergen mener de kirkevergen som har fått sparken, har karret til seg 433 000 kroner han ikke hadde rett på. Er overtid og reiseregninger først anvist, har arbeidsgiver som regel en dårlig sak i ettertid om det virker aldri så urimelig, skriver redaktør Magne Lerø .

Kirkevergen i Bergen forlot sin stilling i all hast i vinter da det ble oppdaget at han hadde surret med reiseregninger og fått overbetalt overtid som det ikke var grunnlag for. Han sa seg da villig til å gjøre opp for seg, altså å betale tilbake ca 300 000 kroner. Han hadde vært i jobben i ni år, og det ble reist spørsmål om det kunne ha vært utbetalt for mye også de første årene han var i jobben. Resultatet ble at alle forhold skulle granskes, og revisor Trygve Nedland ble satt på saken. Det har endt opp med at Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) har gitt kirkevergen frist til 31. oktober med å betale tilbake 433 000 kroner som de mener han ikke har rett på. Kirkevegens advokat, Nina G. Sandnes, mener reglene for overtidsbetaling er uklare, at praksis for anvisningen er mangelfull og at styret ikke har vært opptatt av kontroll. Det virker som om hun ikke vil anbefale sin klinet å betale og sier til Vårt Land at det «det må være opp til BKF å inndrive pengene».

Kirkevergen hevder at han har rett til overtid når arbeidsoppgavene ikke kan utføres innen normal arbeidstid og hevder bestemmelsen om at man ikke har rett til overtid gjelder for møter som følger av jobben.

I Fellsrådet var det økonomisjefen som anviste reiseregninger og utbetaling av overtid. Revisor Nedland skriver i sin rapport at det «for noen i lederskiftet har vært stor anledning til å få utbetalt kompensasjon for ikke avspasert ekstraarbeid, ikke avspaserte lederfridager og  ferie som ikke er avviklet».

– Vi gjorde så godt vi kunne, sier tidligere styrelederen for BKF, Trygve Bergem, til Vårt Land. Han har hatt full tillit til kirkevergen som daglig leder. Revisor har kommet med kritiske merknader for rutiner for reiseregninger blant annet, men Bergem kan ikke huske han eller andre i BKF har gått nærmere inn i de forhold som revisor pekte på.

Bergem sier til Vårt Land at han i ettertid ser at det som styre har foretatt seg ikke har vært godt nok.

Kirkevergens advokat mener styret i BKF har forsømt sin oppgave ved ikke å sørge for betryggende kontrollrutiner i organisasjonen og minne rom at styrets medlemmer kan stilles personlig ansvarlig.

Hvor sterkt BKF står rettslig med sitt krav om at kirkevergen skal betale tilbake 433 000 kroner, er ikke godt å si uten å ha lest alle saksdokumentene. Sannsynligvis vil det være juridisk tvil rundt berettigelsen av kravet. Og grunnen er at BKF har sviktet ved å sørge for rutiner som fungerer. Det er ikke godt nok at økonomisjefen godkjenner daglig leders reseregninger og utbetalinger. Det bør styreleder gjøre eller man må i det minste sørge for at det er dialog mellom styreleder og økonomisjef uavhengig av daglig leder. Det bør ringe en klokke for styreleder når han aldri får noen fra daglig leder til godkjenning.

En anvisning av en reiseregnig eller utbetaling av kompensasjon innebærer en godkjenning fra arbeidsgivers side. Hvis en ansatt har bløffet, ført opp reiser en ikke har vært på og trikset med arbeidstiden, er det noen annet. Da er det bedrag. Men arbeidsgiver kan normalt ikke komme årevis etterpå å si at man har tolket reglene feil.

Da det ble tatt ut tiltale mot kontreadmiral Atle Thorbjørn Karlsvik, fikk påtalemakten ikke rettens medhold i å komme årevis i ettertid med påstander om at Karlsvik hadde utnyttet reglene til å skaffe seg inntekter han ikke hadde rett på.

Kirkevergen i Bergen har fått sparken fordi tillitsforholdet ble brutt. Man kan få sparken uten å ha gjort noe juridisk galt. Det avgjørende med hensyn til å avslutte et arbeidsforholdet, er om det er saklig grunn til oppsigelse. Hvis det er tvil om dette kravet er oppfylt, kan allikevel en leder miste jobben, men da må arbeidsgiver ut med en sluttpakke. Hvor stor den skal være, blir gjenstand for forhandlinger med mindre det er avtalt i arbeidsavtalen.

Hvis kirkevergen ikke betaler inn 433 000 som BKF ber om, har arbeidsgiver tre muligheter. En kan frafalle kravet, gå inn i forhandlinger med sikte på å få tilbakebetalt så mye som mulig eller anmelde forholdet. Da bør man være sikker på at man har en god sak. For en rettssak i full offentlighet vil være en stor belastning for alle som er involvert. Derfor finner man ofte løsninger på kammerset. Alvorlige forhold eller saker der det står om viktige prinsipper er det gode grunner for å prøve rettslig.