Jens Stoltenbergs strategi er i enda større grad enn tidligere å ikke være mer presis enn nødvendig før han må bestemme seg. Derfor vil Soria Moria II som offentliggjøres i dag, være like ullen som de rødgrønnes syv punkters valgmanifest, skriver redaktør Magne Lerø .

Tre minutter på halv ett i natt sendte NTB ut en nyhet som var særdeles lite oppsiktvekkende. De rødgrønne hadde klart å bli enige, regjeringsforhandlingene var sluttført, Soria Moria II skal presenteres kl. 15 i dag.  

Jens Stoltenberg har bidratt til å dempe forventningene til Soria Moria II. Han har sagt at basis for den rødgrønne regjeringen ligger i Soria Moria I. Vi snakker altså om en videreføring. En kunne ha forventet at de rødgrønne i august hadde lansert et noe sprekere og ambisiøst valgmanifest enn det de kom med. Vi fikk bare syv «veivalgspunkter» som skulle angi retningen for politikken de neste fire år. Men de rødgrønne ville ikke bruke tid på å meisle ut et felles program. Istedenfor satset de tre partiene på å kjøre fram egne politiske standpunkter. De ble imidlertid enige om at de ikke skulle stille ultimatum til hverandre. Så Sp snakket så tøft som mulig «ulv og landbruk» og SV tok de store og dramatiske ord i bruk når det gjeldt oljeboring i Lofoten og Vesterålen, for eksempel.

De rødgrønne kunne ikke annet enn bli enige om en ny plattform for fortsatt regjering. Og SV har måttet svelge konsekvensen av at det var Ap som vant valget. Det betyr at de har måttet gitt mer enn de har fått i Soria Moria II.

Men Jens Stoltenberg er ingen utålmodig sjef som raskt forventer at andre skal gi seg. Stoltenberg er en kompromisskunstner. Han kjører gjerne prosess med SV – og Sp. Derfor vil vi i Soria Moria II finne formuleringer som viser nettopp det, at regjeringen ikke har bestemt seg. Stoltenberg vil ha formuleringer med stort tolkningsrom. Det gir de tre partiene mulighet for å bruke formuleringene som støtte for eget standpunkt. Det gjør ikke noe. SV kan få snakke med store bokstaver om Lofoten så mye de vil, for Jens Stoltenberg har ikke tenkt å bestemme seg ennå. Først flere fakta og vurderinger, så beslutning.

Det er SV og Sp som først sto på for å vinne fram med sine saker i Soria Moria II. Etter hvert har også Ap kommet på banen. Via mediene har vi fått vite at Ap vil ha en strengere asylpolitikk og i større grad benytte seg av private sykehus for at det offentlige helsevesenet skal ha noe å mål seg mot. Siden Ap ble valgets vinnere, er det ikke urimelig at de får gjennomslag i disse to sakene. Det er først og fremst SV som har grunn til å være misfornøyd over mer privatisering og strengere asylpolitikk. Men de ble da også valgets tapere.

Det meste av sakene de har drøftet på Soria Moria, utenom ulv og bjørn da, kan konverteres til et spørsmål om kroner. Jens Stoltenberg er usikker på hvilken handlefrihet regjeringen faktisk vil ha i de neste årene. Vi ligger noen titalls milliarder på forskudd i forhold til den bruk av oljepenge handlingsregelen legger opp til. Eldrebølgen vil for alvor merkes i budsjettene om et par år. Og ennå slikkes det sår etter finanskrisen. Ingen vet hvordan internasjonal økonomi vil utvikle seg. Det kan bli magre år for norsk eksportindustri fortsatt.

I denne situasjonen gjelder det å holde igjen på pengebruken. De siste fire årene har pengebruken vært direkte løssluppen vurdert i forhold til den virkelighet vi nå går inn i.

Men en og annen seier må SV og Sp få. Det blir ikke Lofoten i denne omgang i alle fall. Og det er svindyrt for kommunene å fastsette en nasjonal minstestandard for lærertetthet slik SV ønsker. Det kan være Jens Stoltenberg våger seg på en likelønnspott. Det er ikke dumt å lønne sykepleierne bedre. Dette er arbeidskraft det kan komme til å bli kritisk mangel på i årene framover.

Ap vil ikke øke skattene, men det kan være de velger å øke avgiftene på C02-utslipp. Litt mer kan det vel også bli til fornybar energi. Men på dette området vegrer Stoltenberg seg for å slippe pengebruken løs. Han vil først ha på plass CO2-rensing. Her er han raus. Dette er hans månelandingsprosjekt. Og Stoltenberg er villig til å bla opp milliarder til klimatiltak i Afrika og Asia. Her vil oljelandet Norge være best i klassen. Jens Stoltenberg akter å imponere i København når det gjelder raushet.

Jens Stoltenberg har intet å vinne på å være mer presis enn nødvendig før han må. Hans strategi er å sikre seg handlingsrom. Han forstår SV og Sp behov for å få noe de kan reise hjem og fortelle om. Det blir det. Men det blir ingen trampeklapp i den rødgrønne leir over Soria Moria II.