«Millionærministeren», som Dagsavisen kaller fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, erfarer nå at mediene alltid står parat til å «ta» en ny minister, skriver redaktør Magne Lerø .

Vår nye fiskeriminister, Lisbeth Berg-Hansen, har brukt opp hele tabbekvoten sin allerede første dag på jobb, skriver Dagsavisens politiske redaktør, Arne Strand. Bakgrunnen er hennes uttalelser om at hun er mot offentliggjøring av skattelisten av hensyn til barn og familie, særlig i lokalsamfunn. Selv er hun oppført med en formue på 18,4 millioner kroner. Samme dag sto statsminister i Stortinget og forsvarte offentliggjøring av skattelistene.

En statsråd kan selvsagt ikke si seg uenig med statsministeren. I aktuelle saker taler regjeringen med én tunge. Det kan jo være at Berg-Hansen ikke var klar over at statsministeren sa det motsatte av henne. Det er mer alvorlig dersom hun ikke har fått med seg at som statsråd mener hun det Jens Stoltenberg mener hvis han først uttaler seg.   

Dette er dog ingen stor sak. Berg-Hansen reagerer på egne vegne over den belastning det er å bli gjort til «riking» når familien ikke opplever at man er det.

– Det er ikke slik at jeg går rundt med formuen i veska. Det er arbeidsplassen til 170 mennesker, sier hun til Dagsavisen. Hun hevder medienes fremstilling av hennes formue er uriktig. Dagsavisen gjør vondt verre med å utrope henne til «millionærministeren» på dagens forside. Og på forsiden skriver de:

Familieselskapet hennes er politianmeldt. I går talte hun sin egen statsminister midt imot om offentliggjøring av skattelister. Nå advares Lisbeth Berg-Hansen mot sin dobbeltrolle som fiskeriminister og fiskemillionær.

Kan man ha tillit til en slik minister? Dagsavisen stiller ikke spørsmålet, men det henger i luften.

Hun sier til Dagsavisen at det sikkert er gode argumenter for offentliggjøring at skattelister og at hun har innfunnet seg med at det er sånn. Arne Strand skriver at han ikke blir forundret om Stoltenberg setter samordningsstatsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på den uheldige fiskeriministeren og at det kan ende med et dementi.

Vi tviler på om Jens Stoltenberg vil forfølge denne saken. Hvis Berg-Hansen skal tvinges til et dementi ut over det hun har sagt til Dagsavisen, vil det svekke hennes posisjon ytterligere. Bli ferdig med den saken, er vårt råd.

Dagsavisen minner også om at familieselskapet SinkaBerg-Hansen, hvor Lisbeth Berg-Hansen eier 10 prosent, er politianmeldt for laksetømming. Det er Norges Naturvernforbund som har levert inn anmeldelsen. De hevder det ikke er første gang selskapet bryter loven på dette området.    

Når man først er i gang med lister over problemer og betenkeligheter knyttet til Lisbeth Berg-Hansen, må det jo også med at hun kan komme til å bli inhabil. Det kan til og med skje fort, sier jusprofessor Eivind Smith.

I forbindelse med at hun tiltrer som statsråd har imidlertid Berg-hansen trukket seg fra alle styrer og verv. Men hun eier fortsatt 10 prosent av familieselskapet. Hun sier til Dagsavisen at det vil være situasjoner der hun helt opplagt er inhabil og vil trenge en settestatsråd.

Hva er da problemet? Er det noen som mener at vi ikke kan ha en fiskeriminister som eier noe innen fiskerinæringen? Hun er da slett ikke den første fiskeriministeren som arbeider i bransjen. Vi kan ikke lage problem av noe før det er blitt et problem.

Habilitet handler om faktiske saker. Lovavdelingen i Justisdepartementet er rimelig drevne på å vurdere habiliteten til den som bestyrer fiskeridepartementet og landbruksdepartementet.

Lisbeth Berg-Hansen trenger ikke bry seg med en anmeldelse om lakserømming. Blir selskapet dømt derimot, er det et problem for henne.

Hun får sørge for å få sin habilitet vurdert når en aktuell sak dukker opp.  Og så får hun passe på å ikke være uenig med statsministeren utad.

Ellers kan vi jo minne om at Lisbeth Berg-Hansen kjenner en hel drøss med millionærer.  Som visepresident i NHO har hun spist middag med mange rikinger. Hun kan til og med ha blitt venner med noen som har enda mer penger enn henne.

Men det er det vel ikke noe galt i? Godt mediestoff om «millionærministeren» kan det kanskje bli.