Hanssen som konsulentversting

Bjarne Håkon Hanssen er et ektefødt barn av det konsulentsystemet politikerne har bygget ut i profesjonalitetens navn. Han er ikke verre enn andre politikere som vil tjene de som har størst betalingsevne. Men la oss få se kundelistene hans, skriver redaktør Magne Lerø.

Bjarne Håkon Hanssen blir partner, blant annet sammen med statssekretær Jan-Erik Larsen, i det nystartede konsulentselskapet «First House». Han skal selge PR-råd for 2500–3500 kroner per time.

Professor Frank Aarebrot synes det Bjarne Håkon Hanssen skal drive med er noe svineri, sier han til Dagbladet. Per Olaf Lundteigen (Sp) mener han begår et etisk overtramp og ber Jens Stoltenberg gripe inn. Også tidligere statsminister Kåre Willoch reagerer på fremveksten av «byråer som skal sette noen i stand til å fremme sine interesser bedre enn andre» og at politikere hopper rett over i denne virksomheten.

Carl I. Hagen har også meldt overgang til konsulentbransjen i høst.

Stortinget har et eget «karanteneutvalg» som ledes av advokat Endre Skjørstad. De kan ilegge politikere tidskarantene eller saksforbud på enkelte områder. Skjørstad sier til Dagbladet at Jan Erik Larssen, som har arbeidet som statssekretær ved Statsministerens kontor, slipper restriksjoner, for han har ikke arbeidet med spesielle saker. Hanssen vil ikke Skjørstad uttale seg om, for hans sak er til behandling. Men det ligger nok i kortene at Hanssen ikke får lov til å gi Den norske legeforening råd i forbindelse med den nye samhandlingsreformen, for eksempel.  

Bjarne Håkon Hanssen er klok nok til ikke å utfordre Stortingets regelverk. Det er ikke her problemet ligger. Derfor vil ikke Lundteigen oppnå noe med å be Jens Stoltenberg gripe inn. Han kan bare vise til regelverket. Han kan ikke gi sine nærmeste medarbeidere et yrkesforbud.

En del politikere har den «politiske moralen» som Ingjald Ørbeck Sørheim etterlyser i et intervju med NRK i dag. Det er ikke meningen at tillitsvalgt i politikken skal selge den kompetanse og innsikt de har opparbeidet til skyhøye priser, understreker han. Noen politikere som føler seg forpliktet på en slik moral, vil ikke gå inn i konsulentbransjen. Slik tenker også en del journalister og redaktører. De vegrer seg for å gå over på andre side av bordet og jobbe for de som legger penger på bordet.

Men stadig flere ser ikke det som et problem. Det er «follow the money» som gjelder. En lønn som fort blir mer enn det dobbelte av det statsministeren tjener, frister. 

At næringslivet kaster seg over folk som Carl I. Hagen og Bjarne Håkon Hanssen, er forståelig. De har en unik kompetanse for den som er avhengig av politisk velvilje for å nå sine mål. Store bedrifter stusser ikke på å betale 3500 kroner timen.

Det kommer ikke så mye ut av det om man trekker Bjarne Håkon Hanssen og Carl I. Hagens politiske moral eller dømmekraft i tvil. Hagen skal til og med ha kontor i Stortinget. For han skal være rådgiver for Frp og jobbe som konsulent på deltid. Rune Gerhardsen har tidligere vært sentral i Oslopolitikken og jobbet som konsulent i Geelmuyden Kiese.

Politikerne kan ikke gjøre mye med at noen melder overgang til næringslivet. Her er det mer å tjene enten man har vært statsråd eller jurist i lovavdelingen i Justisdepartementet, for eksempel.

Men politikerne kan, om de vil, utvide karantenebestemmelsene, og kreve å offentliggjøre kundelister i en periode fremover. Da ville en ha innsikt i hvordan ekspolitikerne benyttet den tillit og erfaring de har opparbeidet seg som tillitsvalgte. Hvem Bjarne Håkon Hanssen og Carl I. Hagen skal jobbe for, er interessant for allmennheten. For det er de folkevalgtes tillit de veksler om til høye timepriser for de som har råd til å betale.

Og det er snart på tide at politikerne ser på sin egen konsulentbruk. Berit Kjølls Aker-regning på over 700.000 kroner timen viste hvor ille det kan bli. Det er tykt med informasjonsfolk både i bedrifter og i det offentlige som kan klare å takle en informasjonskrise ute å måtte leie inn konsulenter til 3500 kroner timen slik det her ble gjort.

Om Helse-Norge kan klare seg ute Bjarne Håkon Hanssen? Sannsynligvis. Det ender ved med at  Anne-Grete Strøm-Erichsen ringer ved karantenetidens utløp  etter å ha svettet i månedsvis med å få leger og kommuner med på samhandlingsreformen.

– Du Bjarne Håkon, hvordan hadde du egentlig tenkt deg at disse interkommunale sentrene skulle fungere. Det er ikke så enkelt å få til?

– Jo, dette har jeg mange tanker og ideer om. Men du vet, det vil jo koste litt …