Skal de ansatte i Forbrukerrådet klare å sette Randi Flesland i sjakk matt, må de ha noe mer på henne enn at hun lytter for lite, ikke holder det hun lover og at de ikke liker lederstilen hennes. Det de serverer likner mest på standard omstillingsfrustrasjon, skriver redaktør Magne Lerø.
Fire år etter Avinor-bråket må Randi Flesland håndtere en ny runde med misfornøyde arbeidstakere, skriver Dagbladet i dag. Avisen har fått tak i et notat der ansatte gir uttrykk for sterk misnøye med Fleslands lederstil og de endringsprosesser som skjer i Forbrukerrådet der hun nå er daglig leder. De ansattes styrerepresentant Halgeir Jansen sier det er stor uro i organisasjonen og at de ansatte ikke blir hørt. Flere føler seg utsatt for direkte løgn. Bakgrunnen for det er at Flesland sa da hun ble ansatt at hun ikke var kommet for å omorganisere, og nå er det nettopp det hun gjør. De ansatte blir usikre for hva dette kan bety for jobbene deres. Papirutgaven av Forbruker-rapporten blir lagt ned og tre ansatte blitt sagt opp. Om Flesland sies det at hun er lite interessert i å lytte på motargumenter, er veldig ovenfra og ned, hun opptrer ekskluderende og vrir på fakta.
Dette virker ikke særlig dramatisk i forhold til de endringsprosesser andre utsettes for for tiden. Endringene er dessuten solid forankret i styret. Dette er ikke noe Randi Flesland har funnet på. Styreleder Inge Takle Mæstad sier styret her vedtokk en strategiplan som nå skal implementeres i organisasjonene. Han mener de endringer som skjer er nødvendige for at Forbrukerrådet skal levere varene.
– Jeg vil si at Randi Flesland veldig raskt greide å «lese» organisasjonen, skjønne Forbrukerrådets særegenheter og identifisere hva som kan gjøres for å bli en tydeligere premissleverandør i forbrukerpolitikken, sier Mæstad.
Flesland på sin side opplever ikke at det er noe opprør i organisasjonen og tilbakeviser at hun har løyet om noe som helst. Hun viser til at alle endringer er forankret i styret.
– Endringer kan gjøre vondt. Det er selvsagt ikke morsomt å skulle jobbe annerledes enn man er vant til, og jeg skjønner at folk blir frustrerte, sier Flesland.
Det er enn uttalelse hun ikke får 10 poeng for. Der virker faktisk litt arrogant å si at det handler om hva som er morsomt og hva en er vant til.
Hvor godt Flesland fungerer som leder, er det umulig å ha noen formening om for utenforstående. Den kritikken hun utsetts for må ledere som står midt oppe i en omstilling regne med. Randi Flesland er ikke en leder som lett blir vippet av pinnen. Hennes offentlige motstander denne gang, Halgeir Jansen, er det lite «Rolf Skrede-takter» over. Flesland lå flere år i konflikt med flygelederne i Avinor og deres hærfører Rolf Skrede. Kampen mot Flesland ble ført med både åpne sverdslag og snedige bakholdsangrep. Randi Flesland hadde i starten full støtte av daværende samferdselsminister Torild Skogsholm. Flesland stanget og stanget. Til slutt kjørte hun seg helt fast. Det var i alle fall slik Liv Signe Navarsete så det. Styret fikk beskjed om at det nå måtte ryddes opp og skapes ro slik at det ikke flytrafikken ble rammet. Da var tiden for Randi Flesland ute.
Når en så pass beskjeden omstilling som den Forbrukerrådet utsetts for, blir en offentlig sak, skyldes nok det Randi Fleslands forhistorie, at Forbrukerrådet er en organisasjon som er omfattet av en viss offentlig interesse og at de ansatte har lagt en lur mediestrategi. «Lederstil» er et kjent kodeord for å få mediene til å interessere seg for en sak, dersom det er en rimelig kjent person som anklages for kritikkverdig atferd. Flesland er ikke så kjent, men her er det bråket i Avinor som trekkes fram. Det blir en «Flesland rir igjen»-sak, nå er hun igjen i trøbbel, hva er det med henne, underforstått.
Og det som er med henne, er at er av den robuste, viljesterke typen som synes medarbeidere bør tåle en omstillingsstøyt uten å gå av hengslene. Hun er søker ikke popularitet hos grupper av de ansatte, men forankring i styret. Det er tillit hos styret hun styrer etter.
De ansatte etterlyser mer mykhet, større vilje til å lytte, større forståelse hos Flesland. De synes det blir for lite prosess og for mye handlekraft der hun ferdes. Hun fremstår nok som vel mye boss og litt lite buddy. Så lenge man ikke kan vise til episoder der Flesland bruker illegitim makt, truer, trakassere eller opptrer uetisk, blir det ingen stor sak. Som bakgrunn for påstanden om at hun lyver, holder det ikke å si at hun sa hun ikke ville omorganisere og så gjør hun det likevel, hun sa vi ikke trenger frykter for jobberne våre, med så blir tre i Forbrukerapporten sagt opp. At Flesland skulle være så urutinert at hun har lovt null forandringer da hun tiltrådte, har vi vanskelig for å tro.