Davidsens krig

Fagforbundets Jan Davidsen er klar til å gå i krigen mot den rødgrønne regjeringen. Jens Stoltenbergs opptreden i biodieselsaken kan tyde på at han nå også er rede til å få LO på nakken, skriver redaktør Magne Lerø.

Fagforbundets mektigste, Jan Davidsen, sparer ikke på konfekten. På landsmøtet i går gjorde han det klart at han er rede til å gå til krig mot den rødgrønne regjeringen dersom de tukler med sykelønnsordningen. Trine Lise Sundnes som hører  til LOs ledelse, forsøker å roe ned de som har tatt til orde for at tiden er inne for å starte planleggingen av en politisk steik.

– Vi trenger ikke gå ut på gatene riktig ennå, sier hun til Dagsavisen.

For LO-ledelsen gjelder det å ta uroen i egne rekker på alvor, men samtidig roe gemyttene. Roar Flåthen vil ikke låse situasjonene. Han er skeptisk til de tanker Jens Stoltenberg har lansert, men han velger dialoglinjen. Og han vil aldri, som Gerd- Liv Valla, ydmyke regjeringen og tvinge den til en ydmykende retrett. Men det kan nok ende med at Roar Flåthen må bruke sterke ord mot regjeringen.

Hadde det nå bare vært sykelønnen det dreide seg om. Sigbjørn Johnsens beske innsparingstiltak er ennå ikke lansert. Den striden får vi neste høst. For Jan Davidsen dreier det seg om den politiske kursen. Han hamrer løs mot at sykehusene fortsatt skal være organisert som foretak. Det var en av flaggsakene i Stoltenbergs første regjering. Han setter seg fullstendig på bakbeina når det gjelder EUs postdirektiv. Han godtar heller ikke EUs datalagringsdirektiv. Han forlanger flere ansatte i offentlig sektor for på den måten å få ned sykefraværet. Og utviklingen skal skrus tilbake når det gjelder konkurranseutsetting. Davidsen vil ikke ha private aktører som skal gjøre offentlige oppgaver inne helse, omsorg og utdanning. Og selvsagt er Davidsen imot dieselavgiften. Han er i det hele tatt intenst imot det meste av det Jens Stoltenberg sysler med.

Knapt noen målbærer tydeligere enn Jan Davidsen den misnøye en finner i Sp, SV og LO knyttet til regjeringens politikk, ikke den politikk som har vært ført den siste fireårsperioden, men den det nå legges opp til.  

Fagforbundet har 300 000 medlemmer og disponerer rundt en milliard kroner. De er en maktfaktor Roar Flåthen må ta hensyn til. Jan Davidsen har satt seg så ettertrykkelig på bakbeina at det er lite sannsynlig at han kommer til å godta noen av de endringer Jens Stoltenberg varsler når det gjelder sykelønn. Det går selvsagt an å håpe på at den nye arbeidsministeren, Hanne Bjurstrøm, som skal ha ualminnelige gode evner til å få folk som er uenige til å bli enige om en god del, klarer å prestere et aldri så lite under mellom jul og påske.

Jan Davidsen kommer til å kjøre hva remmer og tøy kan tåle når de saker han nevner dukker opp på den politiske dagsorden. Han vil få med seg venstrefløyen i Ap og store deler av SV og Sp. Når saker kjører hardt i mediene over tid, skal det ikke mye til før meningsmålinger viser at regjeringen ikke har flertallet med seg. Da blir det enda mer bittert for Sp og SV å måtte gi tapt. Torsdag i denne uken lider etter all sannsynlighet Sp og SV et fullstendig nederlag når det gjelder dieselavgift. Det blir ekstra tung å svelge fordi dette er blitt en stor og viktig sak. Det er grenser for hvor mange slike nederlag det rødgrønne samarbeidet tåler.

Jan Davidsen vet imidlertid at dersom det rødgrønne regjeringssamarbeidet ryker, vil hans medlemmer tape på det. SV og Sp holder Jens Stoltenberg litt i sjakk. Davidsens makt ligger i at Jens Stoltenberg ikke er avhengig av  de borgerlige partiene i Stortinget.

Jens Stoltenberg er kraftig irritert på Sp og SV for deres opptreden i dieselavgiftssaken. Selv om Stoltenberg ha makt til å få sin vilje igjennom, kan det være at det rødgrønne samarbeidet også begynner å slite på ham. Det er slett ikke utenkelig at Jens Stoltenberg vurderer at det er lettere å få gjennomslag for den politikken han vil føre ved å søke støtte mot sentrum enn å måtte dra på SV og Sp.

Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg er i ferd med å ta styringen over norsk økonomi. De har nok tatt med i beregningen at det blir mye bråk, både med LO, Sp og SV, både internt og offentlig, for å få banket igjennom de store milliardkuttene som er varslet. For Jan Davidsen, Roar Flåthen og koret av misfornøyde rødgrønne politikere, gjelder det å passe seg for ikke å sage av den greina de tross alt sitter på. Jens Stoltenberg vil uansett være statsminister til 2013. Det er nok en lur strategi å ta bråket nå og sørge for roligere tider fram mot neste valg.