Rødgrønt sykelønnssprik

De rødgrønne har allerede rukket å bli uenige om sykelønn. De tåler ikke en ny biodieselsak. Men Jens Stoltenberg bør kunne få SV og Sp med seg på å prøve noen endringer som LO er «litt imot», skriver redaktør Magne Lerø.

Krf-leder Dagfinn Høybråten mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kaster blår i øynene på folk når han sier at arbeidstakerne ikke vil tape på en omlegging av sykelønnsordningen. Han har et poeng. Stoltenberg har gjort det klart at den kraftige veksten i sykefraværet ikke kan fortsette, men han har samtidig understreket at arbeidstakerne ikke vil tape på omleggingen.

– Man kaster blår i øynene på folk hvis man gir inntrykk av at man kan spare penger på sykelønnsordningen uten å ta sykedager fra folk. Hvis man skal få ned utgiftene samtidig som man beholder ytelsene like gode som i dag, er den eneste måten å ha færre sykedager, påpeker Høybråten med rette.

Krf-lederen mener Stoltenberg begynner i feil ende når han presenterer tiltak mot sykefravær uten å ha sett nærmere på årsakene til at folk blir syke. Hvis vi ikke greier å forebygge sykdom bedre enn i dag, blir tiltakene som er foreslått lett som å bite seg i halen, mener Høybråten.

Både ja og nei. Ingen er uenige om at det må gjøres mer for å forebygge sykdom. Vi har i åtte år har en IA-avtale som har hatt som mål både å forebygge sykdom og å få de som blir syke raskere tilbake i arbeid på deltid eller heltid. Det arbeidet har gitt resultater. John G. Bernander, administrerende direktør i NHO, hevdet i et innlegg i Aftenposten i går at sykefraværet i NHO-bedriftene er gått ned med 20 prosent som følge IA-avtalen. Nå utfordrer han offentlig sektor til å komme etter.

Helse- og sosialsektoren er landets største med en halv million arbeidstakere. Her er sykefraværet 9,6 prosent. Det betyr altså rundt 50.000 tapte årsverk hvert år. I helsesektoren jobber det mange kvinner. Kvinners sykefravær var nesten 60 prosent høyere enn menn i 2008, skriver Anne Kari Bratten, viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter i Dagens Næringsliv i dag.  Regjeringen regner sykefraværet neste år vil kunne øke med 10 prosent. Det betyr økte kostnader på over 4 milliarder kroner. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som innen 1. februar skal legge fram forslag til tiltak for å få ned sykefraværet. 

Utvalget vil raskt skaffe seg en oversikt over det vi vet om årsakene til at folk er borte fra arbeidet. Det kan det være de sier noe om, men oppdraget er å komme opp med tiltak som kan få ned sykefraværet.

Sykefravær basert på psykiske plager har doblet seg de siste fem årene, viser tall fra Nav. Over 9 prosent av sykefraværet skyldes lettere psykiske lidelser. Dette utgjør mer enn 600.000 dagsverk i andre kvartal. Norsk Psykologforening hevdet i går at det skrives ut for mange sykemeldinger til folk med lettere psykiske lidelser.

Fagsjef i Norsk Psykologforening, Anders Skuterud, mener legene har det travelt og at behandlingstilbudet er for dårlig. Han mener det trengs flere psykologer i førstelinjetjenesten, i tillegg til at en del av de syke faktisk bør gå på jobb.

– Hvis man blir overlatt for mye til seg selv, kan jobben bli et større og større fjell man ser for seg, og som man blir reddere og reddere for å gå tilbake til, sier han. Det er også støtte i forskningen for at folk som føler seg «litt syke» vil gå på jobb, dersom de tapte penger på å være syke. Dette tiltaket står ikke på dagsorden. De rødgrønne orker ikke bråk med LO. Ikke de andre politiske partiene heller. I alle fall ikke i denne omgang. 

De rødgrønne har allerede rukket å bli uenige om hva som kan og bør gjøres. SVs Karin Andersen advarer Jens Stoltenberg mot å velge det svenske systemet i kampen mot det høye norske sykefraværet. Statsminister Jens Stoltenberg har pekt til Sverige når han har skissert mulige ordninger som kan innføres for å få ned det høye sykefraværet i Norge. Svenskene har innført et system der ulike diagnoser gir rett til så og så lange sykemeldinger. I Norge gis hver person og diagnose individuelle vurderinger. Dette er en dårlig idé, fordi folk er forskjellige, sykdomsforløpene er forskjellige og det er arbeidsplassene også, mener Karin Andersen. Hun har nok rimelig stor støtte i LO for dette synet.  

LO har markert solid skepsis til Stoltenbergs tenkning, først og fremst målbåret av Jan Davidsen. Nå har de valgt å legge seg lavere i terrenget. De er invitert til dialog med regjeringen og NHO om mulige tiltak. De venter med protestene inntil det viser seg at det blir nødvendig på å skrike på torget og marsjere i gatene. Det svenske kontrollregime som Jens Stoltenberg er sjarmert av, smaker av mistenkeliggjøring. Men det er ikke sikkert det finnes så mange nye tiltak som kan settes i verk. Ut over karensdager og reduksjon i lønnen. Det vil garantert virke uttalte fem professorer i økonomi til Ukeavisen Ledelse i forrige uke. Men det snakker vi ikke om. Ikke denne gang.      

Striden rundt biodiesel har skaket de rødgrønne. Jens Stoltenbergs posisjon er svekket. Det fører nok til at han ikke våger å gå for endringer i sykelønnsordingen som LO vil avvise fullstedig.