Uten Trond Giske ved roret spørs det om staten vil prøve seg som garantist for at TV2 får de millionene de mener de skal ha fra kommersielle aktører i et marked med fri konkurranse, skriver redaktør Magne Lerø.

Tidligere var det produsentene og leverandørene som var kongen på haugen. I bransje etter bransje ser vi nå hvilken makt de har som har sikret seg tilgang til kundene. Produsenter og leverandører presses på marginene. Den som eier kunden, stikker av med seieren. En må ha en unik og sterk merkevare hvis en skal kunne stå imot presset fra de som står nærmest kunder, seere eller lesere.  Aviser og diverse innholdsprodusenter på nett sliter med lønnsomheten. Telenor og andre som leverer tilgang til kundene tjener gode penger. Slik har det vært i årevis, men det er vanskelig å gjøre noe med de maktforholdene som er blitt sementert.

Nå er TV2 havnet i det uføre det er å være avhengig av distributører for å nå fram til seerne. Konsesjonen om allmennkringkasting går ut ved årsskiftet. Uten konsesjon vil TV2 bli en helkommersiell kanal. Det kan bety at vi kan komme til å droppe nyhetssendinger, sa TV2-sjef Alf Hildrum tidligere i år. Så ille er det ikke blitt så langt. Men det er ille nok at debattprogrammet Tabloid blir borte fra nyttår og erstattet med noe TV2-ledelsen mener blir billigere å produsere eller gir flere seere.

 Tidligere kulturminister Trond Giske likte ikke tanken på at NRK ble stående igjen som den eneste allmennkanalen. Det siste han gjorde som minister, var å lyse ut en konsesjon for allmennkringkasting, så skreddersydd for TV2 at ingen andre ville søke.I går leverte TV2 inn en bastard av en søknad. Når man søker på en konsesjon, har gjerne myndighetene anstrengt seg for å være presis i forhold til kriterier. Og en som skal få en konsesjon, skal være tilsvarende presis på hva en vi levere. TV2 søker med en rekke forbehold. De lover for eksempel å ha hovedkontor i Bergen hvis departementet garanterer kanalens inntekter fra kabelselskapene. Har det skjedd før at staten har garantert en kommersiell aktør en sum penger fra andre aktører i et marked med fri konkurranse? Etter at Trond Giske kunngjorde at det skulle lyses ut en ny konsesjon basert på at kabelselskaper som Get og Canal Digital skulle være pliktig til å gi plass til TV2 og betale anstendig, har både Telenor, Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet offentlig kritisert den modellen Giske har valgt. Så langt har ingen byråkrater sett lyset, det vil si, funnet en metode for å avgjøre hva distributørene skal betale TV2 for å slippe de til i nettet sitt.Når TV2 snakker så høyt om forbeholdene i den søknaden de har levert, fortelle det om at de er i tvil om de kommer i mål. De planlegger nok langs to spor.

Trond Giske vil bidra til at TV2 ikke ender opp som et nytt TVNorge. De har som kjent kuttet nyhetssendingene og skjerpet den kommersielle profilen ytterligere. Det er en god tanke å tvinge markedet til å finansiere TV2s bredere og mer allmenne programprofil. I praksis kan dette bli vanskelig.

  Et alternativ vil være å pålegge distributørene en avgift og bruke denne til å finansiere TV2s tilstedeværelse i Bergen og nyhetsproduksjon. Men det smaker heller ikke helt godt at staten skal gi direkte støtte til et kommersielt TV-selskap. En tredje mulighet er at staten støtter en uavhengig nyhetsredaksjon. Det er slike spørsmål mediestøtteutvalget, som nylig er nedsatt, skal arbeide med. Politikerne i en rekke land er blitt opptatt av hvordan staten kan bidra til å bevare og utvikle god journalistikk. Man er bekymret for at det blir for mye fjas i mediene, enten det er i aviser, på nett eller i etermediene.  Nå går imidlertid toget for TV2. Trond Giske har ved flere anledninger vist stor kreativitet og styringsvilje. Nåværende kulturminister Anniken Huitfeldt har ikke opparbeidet seg den posisjon og maktbase som Trond Giske hadde. Uten Trond Giske ved roret er vi usikre på om det er mulig å få til en modell der staten blir overdommer når det gjelder betaling for redaksjonelt innhold formildet til seerne.