Obamas forsvar for krig

Verden fikk i går et modig og helhjertet forsvar for «rettferdig krig». Der norske politikere forsøker å snakke seg ifra hva vi er med på i Afghanistan presenterte Barack Obama klar tale om at det er noen ganger er nødvendig å drepe for å skape fred, skriver redaktør Magne Lerø.

Barack Obama imponerte igjen. Flere ”taleeksperter” hevder i mediene i dag at Obamas tale er blant de beste talene som er holdt i Norge. En ting er at talen var en retorisk nytelse. Det viktigste er dog det Obama sa. Aldri før han en fredsprisvinner brukt så mye tid på å begrunne at krige er nødvendig i en del situasjoner. Krig er et onde der målet er å skre fred.

Obamas tale om ”rettferdig krig” er ikke radikal i det hele tatt. Det er omtrent det en kan lese i de fleste etikkbøker basert på den kristne tro. Det Obama sa om krig og fred kunne paven eller biskopene i Den norske kirke sagt.

 

Men hverken teologer eller politikere liker å snakke slik Obama gjorde. Politikerne vil helst snakke om fred. Norge er i krig i Afghanistan. Høyresiden har ikke noe i mot å si det som det er. De rødgrønne vil helst snakke om at vi er der for å gjøre en humanitær innsats.

Siv Jensen har et poeng når hun oppfordrer SV til å studere Obamas tale nøye. Det norske folk har aldri fått en så pass sterkt og gjennomarbeidet begrunnelse for hvorfor vi er i Afghanistan som den Obamba ga i går. Mediene har aldri gitt statsminister eller utenriksminister mer enn et par minutter for å begrunne vår deltakelse. Da ender en opp med innstuderte svar, snekret sammen av informasjonsrådgivere og taleskrivere. Barack Obamas leverte en intellektuell, ideologisk begrunnelse som vi kunne lære noe av.

 

Obama lot det være med å gi sin begrunnelse for krig og fred. Han avsto fra å komme med politiske utspill eller tekkes de som er kritiske for at han har fått fredsprisen. Hans opptreden er et studie i lederskap. Han har fullstendig regi på det som skal skje. Han utnyttet den muligheten fredsprisen ga ham for å begrunne det ha nå er opptatt av. Han har ansvar for to kriger. Det har ikke skjedd før at en person får prisen så å si i samme øyeblikk som han trapper opp en krig med å sende nye 30 000 soldater. Det krevde en forklaring. Obama overbeviste.

Professor Johan Galtung er som forventet kritisk til det han kaller Obamas forherligelse av krig. Torstein Dale, leder for Rødt, kaller Obamas tale en propagandaforestilling for USA som bruker krig for å sikre sine egne interesser.   

Professor Hilde Henriksen Waage kritiserte Obama på NRK i går for at han ikke var mer konkret når det gjelder situasjonen i Midtøsten. Andre var skuffet over at han ikke kom med utspill i tilknytning til nedrustningsforhandlingene med USA. Det kan man gjerne mene. Men Obama er ikke opptatt av å levere i henhold til alle mulige forventninger. Skal han lykkes som president, må han anstrenge seg til det ytterste for selv å ha regien.

 

En general løper en stor risiko dersom han fører kriger på alle fronter på en gang. Obama har en lang liste med store utfordringer. Situasjonen i Midtøsten står på den listen. Der har han markert sitt syn og gitt signaler som har skapt forventninger om at han vil ta nye initiativ. Men ikke nå. Nå er det fire saker han konsentrerer seg om. Den økonomiske krisen, innføring av en sykelønnsordning, situasjonen i Afghanistan og atomnedrustningsforhandlingene med Russland. Det er avgjørende for ham å lykkes med en del av de sakene han har satt på dagsorden.

Det virker som om Obama har stor beslutningskraft og at han vet å bruke makt for å få gjennomført det ha vil. Han har evne til å bevege mennesker fra talerstolen og fremfor mikrofonen. Det er gull verd når ambisjonen er å bevege USA og verden. Ord er makt. Obama er verdens mektigste politiker, og ingen har som han ordet i sin makt. Han vil noe mer enn å fremstå som en snever forvarer av USAs interesser. Fremdeles er det lov å tro at Obama kan bidra til å skape fred og en bedre verden for mange mennesker.

Han vet at veien fram dit er lang. Og vi vet alle at den som skaper forventninger men ikke makter å lev opptil dem, vil få ekstra hard medfart etter hvert. 

 

Utdelingen av Nobel fredspris til Barack Obama er mindre omstridt i dag enn den han vært. For Obama har benyttet den muligheten den ga ham. Forhåpentligvis sitter han nå på flyet tilbake, glad og fornøyd.

Glad og fornøyd er i alle fall Thorbjørn Jagland. Han holdt også en god tale. Nobelkomiteen er også kommet styrket ut av tildelingen i går. Ingen ting tyder i dag på at de har bidratt til å redusere Nobelprisens anseelse ved å gi prisen til Barack Obama.

De mange som kategorisk har uttalt seg om at prisen representerer et stort problem for Barack Obama, at han ikke hadde lyst til å komme til Oslo, at han har vært uhøflig ved ikke å si ja til lunch på slottet og være til stede på konserten i kveld, at han burde nektet å ta i mot prisen, de ligger nok lavt i dag.  De har tatt fullstendig feil. Det har Barack Obama selv sørget for.