Rødgrønne støtteord er ikke nok. Norge bør slutte opp om Barack Obamas strategiomlegging i Afghanistan ved å sende flere soldater for en toårsperiode, skriver redaktør Magne Lerø.
Norge har ikke fått krav fra USA om å stille med flere soldater i Afghanistan. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) regner heller ikke med at det kommer. Mulig det, men regjeringen kan umulig være i tvil om at USA ønsker at vi skal stille flere soldater til disposisjon. Det avgjørende kan ikke være om USA fremsetter et formelt krav eller ikke. Det mest avgjørende vil være hva Nato-landene samlet kommer fram til. Høyre og Frp mener Norge bør øke innsatsen i Afghanistan siden det norske samfunnet nyter godt av den økte sikkerheten som den amerikanske krigføringen angivelig gir. Nå tillater vi oss i enda større grad å la USA gjøre enda mer av jobben.
Barack Obama offentliggjorde natt til onsdag sin nye strategi for Afghanistan. Han trapper opp innsatsen med 30.000 ekstra soldater i begynnelsen av 2010, for så å begynne tilbaketrekkingen i juli 2011. På sett og vis er dette et kompromiss. Noen av hans rådgivere ser ikke for seg at USA kan ta sjansen på å trekke seg tilbake. Andre legger vekt på at situasjonen er låst og man kan like godt begynne å ta de første skritt tilbake med en gang.
Obama gikk til valg på at han ville trappe ned i Irak og opp i Afghanistan. Det følger han nå opp. Samtidig har han gitt tydelig beskjed om at han ikke vil ende opp i et nytt Vietnam. Det har god innenrikspolitisk virkning. Å trappe opp før en trapper ned var også en strategi George W. Bush lykkes med på slutten i Irak. En slik strategi er imidlertid avhengig av at man har en nasjonal hær som er rede til å ta over ansvaret. Det er det Obama nå legger opp til. Målet er ikke å sende fleste mulig soldater inn i alle kroker av landet for å nedkjempe flest mulig talibankrigere. Han vil ha flere sivile tiltak og nye titusener av afghanske soldater skal trenes opp til å kunne beskytte lokalbefolkningen. Afghanerne skal så raskt som mulig ta over ansvaret for sikkerheten i eget land.
Enklere sagt enn gjort. I dag teller politistyrken i Kabul 81.000 mann og 94.000 er innrullert i den afghanske hæren. Eksperter mener hæren må økes med 3–400.000 soldater dersom en skal lykkes med å holde Taliban i sjakk. Det klarer en ikke på et og et halvt år. Obama har heller ikke sagt hvor hurtig tilbaketreningen skal skje.
USA har kjørt seg fast i Afghanistan. PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken sier til Dagbladet i dag at han er redd det er for seint, men han håper den nye strategien vil fungere. Ingen kan noe annet enn å håpe. Utenriksminister Hillary Clinton er alt i gang med å sikre full støtte fra NATO-landene til den nye strategien. Det skal være en stor Afghanistan-konferanse i London 28. januar. Da vil nok USA vite hvor mange ekstra soldater han kan regne med.
Hamid Karzai er et svakt punkt i Obamas strategi. Men landet er ikke i stand til å komme opp med noe bedre. Om få dager presenterer han sin nye regjering. Det kan bety et løft. Nato og USA kan ikke drive et land. Afghanerne selv må ta grep, lage kompromisser og få etablert et nasjonalt forankret styringssystem.
Alt lå i grus etter et par års krig i Irak. Men sakte men sikkert fikk irakerne selv, med god assistanse utenfra, stablet et regime på beina. Mange sår må leges, fremdeles preges landet av sterke motsetninger, men det går fremover. I stammesamfunnet Afghanistan der man i årtier har levd med krig og uro, er det enda vanskeligere. Alt kan bryte sammen, men nå preges situasjonen av at det tas noen skritt i riktig retning.