Til slutt måtte Jon S von Tetzchner gi slipp og la eierne prøve å bedre inntjeningen på kort sikt. En teknologisk førerhund som Tetzchner bør slå seg sammen med noen glupe teknologisk begavede tjueåringer og dra i gang mer nyskaping.

Opera Softwares grunnlegger og sjef Jon S. von Tetzchner trekker seg etter 15 år i stillingen. Ifølge Dagens Næringsliv er årsaken voksende misnøye blant store aksjonærer.

Dansken Lars Boilesen overtar sjefsstolen og Tetzchner får med seg en million opsjoner til en verdi av over 6,5 millioner kroner. Tetzchner har dessuten en aksjepost i selskapet som for tiden er verdt over 300 millioner kroner. Han forplikter seg til å jobbe som rådgiver i selskapet i tre år.

Opera-aksjen steg med 2,5 prosent på nyheten om at Tetzchner går av. Det kan man ikke legge så mye vekt på. Det er mest et uttrykk for at markedet mener selskapet har kompetente eiere og en ledelse som vet hva de gjør. Tetzchner har vært en suksess. Men nå tror tydeligvis de som har makten i selskapet at de kan gjøre det enda bedre om Tetzchner slipper tømmene.

Opera har nå 100 millioner som bruker selskapets nettleser.

 – Jeg har holdt på i 15 år. Det har vært veldig morsomt og lærerikt. Nå har jeg lyst på en endring og vil fokusere på noe annet, sier Tetzchner. Han vil ikke si om han føler seg presset ut av stillingen, men han medgir at det gjennom de fleste av de 15 årene har vært diskusjoner om han som gründer er den beste til å lede selskapet. Flere ganger den interne diskusjonen lekket ut til mediene.

 Den nye sjefen. Lars Boilesen sier at han vil satse på å kommersialisere Operas nettlesere.

– Jon er den visjonære, men jeg er nok mer operasjonell som leder. Nå er vi nødt til å ta tak i markedet som er der, og tjene penger på våre kunder og på våre brukere, sier Boilesen.

Dette får vi tolke slik at de store eierne nå vi ha økt lønnsomhet, avkastning på det de har investert. Tetzchners langsiktige teknologiske videreutvikling blir nå tonet ned. Nå er det salg og marked som skal i fokus. Selvsagt har Tetzchner vært opptatt av det. Ellers hadde ikke selskapet hatt 100 millioner brukere. Men Tetzchner er først og fremst teknolog, dernest markedsfører.

 Om det er riktig strategi å bytte om på rekkefølgen- marked først, produktutvikling deretter- er ikke godt å si. Det er det de største eierne ønsker. Da blir det slik. I det lange løp kan ikke en daglig leder, om han er aldri så mye gründer og krumtapp, stå imot det flertallet av eierne ønsker.

 Det er mulig Jon Tetzchner kunne holdt det gående enda noen tid som daglig leder. Han har i lengre tid vurdert å trekke seg, sier han. Det høres både klokt og rimelig ut. Tetzchner er bare 42 år. Når en har jobbet intenst med å drive fram et teknologisk flaggskip i 15 år. er det ikke enkelt å finne ut av hva den neste utfordringen skal være. Nå har Tetzchner innsett at Opera ikke kan vare evig for hans vedkommende. Konkurransen i det markedet Opera opererer i er så pass beinhard at det ikke er sikkert selskapet vi lykkes i å bidra med den lønnsomhet som forventes. Nå må ha slippe andre til for at flertallet av eierne skal bli trygg på at de har gjort det de kan for å trygge investeringene og sikre framtiden.

Når man har bygget opp og vært daglig leder i et selskap i femten år, kan tre år som rådgiver bli en lang tid. Det vil avhenge av om selskapet utvikler seg slik Tetzchner mener det bør. Det er blytungt for de fleste å tre til siden som skipper for så å måtte være med som matros hvis skuta legger seg på en kurs en tviler på vil føre fram.

 Det kan nok hende at Tetzchner i praksis forsvinner ut av Opera før treår er godt. Han er tross alt en teknologisk førerhund. Han vet ikke hvordan han vil oppleve det å trekke i spann der andre bestemmer retningen.

Det kan jo være Tetzchner slår seg sammen med noen glupe teknologisk begavede tjueåringer og på nytt skriver et lite IT-eventyr.