Prestasjonsminister Giske

Han begeistret næringslivseliten i forrige uke og nå er han reist til Kina for å bli europamester i kinahandel.

Trond Giske har byttet kirke og kultur ut med business og bedrifter i krise. På NHOs store årskonferanse torsdag dro han til. Responsen var overveldende. En stund kunne en tro en var på Arbeiderpartiets landsmøte og ikke på næringslivets store ”se og bli sett-konferanse”. Her villet det garantert vært få som hadde rukket opp hånden dersom de som sympatiserer med venstresiden i Ap var blitt bedt om å gi seg til kjenne. Det er denne fløyen Giske hører til. Tror vi da. Men det hørtes ikke slik ut.

– Det må være lov å lykkes i Norge. Dette er mitt program. Vi må anerkjenne og belønne de som skaper imponerende bedrifter, sa Giske. På samme måte som vi heier fram de store idrettsprestasjonene, vil Giske løfte fram enerne i kommersiell verdiskaping. Han vil ha vinnere. Det var som å høre en høyremann.

Men slik må det lyde i den kommersielle verden Giske nå har steget inn i. I næringslivet gjelder det å vinne, hvis ikke er det over og ut.

I sin nyttårstale minnet Jens Stoltenberg om at vi må være opptatt av hva vi skal skape og leve av etter at det er slutt på olje og gass. Det finner en ikke ut av i utredninger og komiteer. Det er mennesker med driv, kreativitet og kunnskap, som er besjelet av en idé og setter (nesten) alt inn på å lykkes, det er armada av slike Giske ønsker seg. Han trekker fram våre beste idrettsutøvere som forbilder for de vil satse i business.

Giske er et politisk dyr. Han ser enhver talerstol som en mulighet. Han fremstår selv som en vinner i å få folk til å tro på at han kan gjøre en forskjell. Han vet de er populært at en minister har med seg noen kroner. Noen titusenlapper på en festival ga solide jubelbrøl. Torsdag hadde han med seg en million til et NHO-prosjektet. Klappsalve 1. Klimaengasjementet til NHO er bra. Klappsalve 2. Entreprenørskap skal inn i lærerutdanningen. Klappsalve 3. Det er for mye skjemavelde. Nå skal det bli enklere for bedriftene. Klappsalve 4.

Og det er i Kina det skjer. I dag drar Giske til Kina, for å bli europamester. Han skal sette fart i forhandlingene om en ny handelsavtale. Målet er å være det første landet i Europa som får en omfattende, bilateral handelsavtale med Kina. Applaus igjen.

I forrige uke var han i Washington og New York. Turbo-Giske er der det skjer, med de store gutta. 

Giske vil få kjørt seg. Tidligere president i NHO, nå investor, Jens Ulltveit-Moe tror det vil gå den veien høna sparker med deler av norsk eksportindustri. Vi har for høye kostnader og andre land har større konkurransekraft enn oss. 2010 blir et annus horribilis for mange bedrifter.

Den første kritikken om at Giske ikke gjør nok kom fra Norsk Industri og Fagforbundet denne uken. Giske må imidlertid forholde seg til at Sigbjørn Johnsen har satt seg på pengesekken. Det virker ikke som han har tenkt å dele ut mer penger til noe som helst. I alle fall ikke til næringslivet. Deler av den støtten det ropes om, er heller ikke tillatt ifølge EØS-avtalen.

Som kulturminister ble Trond Giske år etter år budsjettvinner. Utfordringen nå er å bruke de kronene som stilles til disposisjon bedre. Men Giske vil nok tale næringslivets sak innad i regjeringen. Han vil prestere som næringsminister slik han har presterte som kulturminister.

Trond Giske vet hva det betyr å være jøde for jøde og greker for greker. Det viste han på NHO-konferansen. Som kulturminister deltok han på en liten million festivaler. En gang kom han ruslende med Mia Craig på skuldrene, og tabloidfotografen knipset som gale. Hvem vet – denne uken får vi kanskje se han drive i en kinesisk flod sammen med en litt småfeit kinesisk bedriftsleder og en gammel omskolert maoist. 

Publisert i Vårt Land mandag 11.jan