Det spørs om det var så lurt av Anniken Huitfeldt å si ja til å skrive en hyllestbok om Gro for barn. Men når Siv Jensen og Frp vil aksjonere for å hindre at boken skal kjøpes inn til bibliotekene, bommer de totalt

Det er utmerket at politikere skriver bøker, enten det er en røverroman fra det politiske liv, som Åslaug Haga har begått, eller man fester sine tanker om de store utenrikspolitiske spørsmål til papiret, slik Jonas Gahr Støre har gjort. Nå har landet fått en kulturminister som også kan titulere seg som forfatter. Anniken Huitfeldts bok ”Fortellingen om Gro Harlem Brundtland”, utgitt på Kagge forlag, er i disse dager ute i bokhandelen. Huitfeldt får ingen inntekter av boksalget. Forfatterinntektene går til vaksiner av barn i fattige land.

Statsråder har mye å gjøre, men dette har altså Huitfeldt funnet å kunne prioritere. En statsråd har ikke noen regulert arbeidstid, og alle jobber garantert flere timer enn normal arbeidsuke. Når hun har sagt ja til å bruke tid på dette, kan det være fordi hun har lyst. Når statsråder skriver bøker om tidligere statsministre, kan vi ikke annet enn å se på det som et politisk prosjekt. Det er enn av Gros politiske døtre som er forfatter. Gro har mange politiske døtre som kunne ha skrevet. Det er også mange kvinner med langt større skriveerfaring enn Huitfeldt som kunne påtatt seg å skrive ”boken og Gro” i serien til Kagge forlag. Men Huitfeldt er den utvalgte. Hun har regnet med å få en politisk gevinst av det.Kagge forlag har med Huitfeldt sikret seg en kommersiell gevinst. Det går ikke upåaktet hen at en statsråd, enten det er en barne- og likestillingsminister eller en kulturminister som er forfatter. Det smaker litt statsfinansiert hyllest og fremming av likestillingens glade budskap av prosjektet. Huitfeldt må da også finne seg i å få spørsmålet fra Aftenposten om det ikke blir ”litt Kim Il Sung-preg over boken”.

Nå har Frp våknet.

–          Politiske barnebøker er noe helt nytt i Norge. Barn må få slippe politiske propaganda, sier kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen til Dagbladet.

Vi har ikke lest boka. Ikke Thomsen heller, men han mener å kunne slå fast at ”hun hyller Gro som den store lederen”.

Partileder Siv Jensen sier hun reagerer sterkt på at ”Huitfeldt bruker denne boka på å promotere noe politisk og påvirke barns holdninger.”

–          Det blir helt feil at skattebetalerne skal ta regningen, sier Jensen. Hvilken regning? Jo, vi har en ordning der staten betaler for innkjøp av 1000 bøker til bibliotekene, den såkalte innkjøpsordningen.

Nå vil Ib Thomsen ta et initiativ for å forsikre seg om at denne boken ikke blir kjøpt inn, for det vil ”være helt galt om staten er med å støtte opp om politisk agitasjon mot barn”, som han sier. Han er klar over at det er Norsk Kulturråd som avgjør om en bok skal kjøpes inn eller ikke

–          Det kan hende de ikke tør noe annet enn å kjøpe inn boka, når det er en statsråd som står bak, sier han.

Ib Hansen kan slappe litt av. Jonas Gahr Støres bok ”Å gjøre en forskjell” ble ikke kjøpt inn. Men det er kanskje noen annet med den store, mektige kulturministeren?

Ifølge reglene for Norsk Kulturråd, er det kun kvalitetsmessige kriterier som skal legges til grunn for hvilke bøker som skal kjøpes inn. Derfor kjøpes det inne en del bøker som støves ned på bibliotekene. ”Boken om Gro” vil nok landets biblioteker gjerne ha. Så hvis de ikke får den gjennom innkjøpsordningen, kjøper de den nok via Biblioteksentralen. Eller har Frp tenkt å sende brev til alle landets biblioteker der de fraråder at boken blir å finne i hyllene?

Politikere gir intervjuer, holder taler, skriver artikler, twitrer, er på Facebook – og noen skriver altså bøker også. Alt handler om politikk. Da får diskusjonen gå på det. Innkjøpsordninger er et sidespor. Frp må gjerne kritisere boken sønder og sammen. Folk som er eksperter på formidling av kunnskap og holdinger til barn, bør si sitt. Kjør debatt – på hovedsporet, ikke sidesporet.