Når Trond Giske ser ut til å finne tonen med Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, skyldes nok det at de har det til felles at de er modige, dyktige, kontroversielle vinnere. Giske kan smile fornøyd med skamros fra kapitalmakten, skriver redaktør Magne Lerø.

Trond Giske gjør det så bra at selv næringslivsleder og Høyre-sympatisør Jens Ulltveit-Moe bøyer seg i støvet og skryter uhemmet, skriver VG i dag.

Ulltveit-Moe sier han er imponert over hans økonomiske forståelse og at fortsetter den offensive stil og nettverksbygging som han var kjent for som kulturminister. Han mener Giske har startet en kampanje for å vise at han er den rett til å ta over når Jens Stoltenberg en gang trekke seg tilbake.

–          Til tross for at han har lite i sin verktøykasse, har han i kraft av sin personlighet og pågangsvilje allerede landet hjemflagging av skip fra sentrale redere som John Fredriksen, og skapt en god avtale med Røkke og etter alt bråket i fjor, sier Ulltveit. Moe.

Valgforsker Frank Aarebrot mener Giske fremstår som en fabelaktig beslutningsmaskin og en strålende nettverksbygger og at han for tiden ligger et hestehode foran Jonas Gahr Støre til å overta etter Jens Stoltenberg.

Trond Giske ser ut til å trives med å ha byttet kirke, kultur og festivaler ut med business, søkkrike kapitalister og bedrifter i krise. På NHOs store årskonferanse fikk han overveldende respons.

– Det må være lov å lykkes i Norge. Dette er mitt program. Vi må anerkjenne og belønne de som skaper imponerende bedrifter, sa Giske. På samme måte som vi heier fram de store idrettsprestasjonene, vil Giske løfte fram enerne i kommersiell verdiskaping. Han vil ha vinnere. Giske ønske seg en armada av mennesker med driv, kreativitet og kunnskap, som er besjelet av en idé og setter (nesten) alt inn på å lykkes. Han trakk fram våre beste idrettsutøvere som forbilder for de vil satse i business.

Det var som å høre en høyremann. Næringslivslederne fikk inntrykk av at det var en av deres egne som snakket. Det faktum at Trond Giske regnes for å høre til venstresiden i Arbeiderpartiet, var det ingen som merket noe av.

Giske er et politisk dyr. Han ser enhver talerstol som en mulighet. Han fremstår selv som en vinner i å få folk til å tro på at han kan gjøre en forskjell. Han er ikke opptatt av hva han mangler av verktøy og alle begrensninger som ligger i EØS og annet avtaleverk. Han er opptatt av å vise at han får til noe.

Han dro rett fra NHOs årsmøte til Kina for å bli europamester i kinahandel. Målet er å være det første landet i Europa som får en omfattende, bilateral handelsavtale med Kina. Applaus igjen. For andre gang på en måned er han i USA. Turbo-Giske er der det skjer, med de store gutta. 

Den første kritikken om at Giske ikke gjør nok kom fra Norsk Industri og Fagforbundet om at regjeringen ikke gjøre nok for industrien, er kommet. Giske må forholde seg til at Sigbjørn Johnsen har satt seg på pengesekken. Det virker ikke som han har tenkt å dele ut mer penger til noe som helst. Kritikken rammer ikke Giske som minister. Denne gangen har næringslivet  fått en minister fra øverste hylle. De kan ikke ønske seg en bedre enn Giske. Giske vil nok tale næringslivets sak innad i regjeringen. Han vil prestere som næringsminister slik han har presterte som kulturminister.

Som handels- og næringsminister kan ikke Giske bli budsjettvinner slik han ble det som kulturminister. Han kan imidlertid bli gjort til vinner av de store gutta i næringslivet. Det er nok ikke alle rødgrønne som er like tilfreds med at Giske fremstår som kapitalistenes wonderboy. Stoltenberg og LO liker det nok. De ønsker ikke at de borgerlige skal fremstå som vinnere når det gjelder verdiskaping.

Trond Giske ser ut til å være på bølgelengde med John Fredriksen og Kjell Inge Røkke. Det er ikke så rart. De har mye til felles. De er modige, tydelige, kontroversielle, sterke, kreative, usedvanlig beslutningssterke, og fremfor alt de vil være vinnere og er vinnere.