Sjefene i helseforetakene er blant de som er best betalt i offentlig sektor, men det er her utskiftningen av ledere er størst. 50 prosents lønnsøkning fra 2002 til 2008 er tydelig ikke et tilstrekkelig virkemiddel for på beholde gode ledere.

I perioden 2003 til 2008 har direktørlønningene helseforetakene økt med 50 prosent, mens den generelle lønnsutviklingen i samme periode har vært på 21 prosent. Også i andre deler av offentlig sektor vil en nok finne at lederlønningene økt mest. Når økningen er spesielt stor for sjefene for landets sykehus, skyldes det organiseringen i helseforetak. Det er styret i helseforetaket som fastsetter lønningene. De ringer ikke helseministeren med spørsmål om hva de kan betale direktørene sine.

Det er et paradoks at lederlønningene har økt i den perioden de rødgrønne har hatt makten. De angriper jo høye lederlønninger så ofte de får anledning til det. Kristin Halvorsen sa da hun var finansminister, at det bør holde når man tjener så pass som statsministeren. Han tjener 1 266 000 kroner i året for tiden, men sjefen for Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen tjener 1 831 000. Halvorsen uttrykte den gang en politiske korrekt mening i forhold til det miljø hun representerer. Praksis er noe annet. Det har under de rødgrønne blitt ganske mange i offentlig sektor som tjener mer enn statsministeren.

Frps nestleder Per Arne Olsen reagerer sterkt på utviklingen i lederlønningene. Han mener landets sykehus drives så pass dårlig at direktørene ikke er fortjent den lønnen de får.

–          Dette er en lønnsvekst som pasienter og de på gulvet ikke forstår, sier han til Dagsavisen. Han er med på å gi sjefer som får vekk helsekøene, høy lønn. Nå er situasjonen så pass ille at Olsen ber helseministeren komme på banen for å bremse lønnsutviklingen.

Det er underlig at det er Frp som angriper lederlønnsutviklingen innen helseforetakene. Frp vil slippe private aktører til i størst mulig grad. Det vil ikke bremse veksten i lederlønninger. Det er mulig Olsen ser for seg et system med bonuser for direktørene. Det har vi ikke i helsevesenet. Når vi ser det som har skjedd ved sykehuset i Bærum, øker ikke det lysten på å gi ledelsen økonomiske insentiver for å holde nede ventelistene. Olsen vet dessuten at pasienter og de på gulvet ikke blir rådført når lønningene for sjefer i sykehuset skal fastsettes. Frp vil nok ikke innføre slike ordninger. Olsen sier de han tror folk vil høre. Derfor kan det gå inn det ene øret og ut det andre.

Statssekretær i helsedepartementet, Roger Ingebrigtsen, maner styrene til forsiktighet, hvis ikke kan det være at de vil gripe inn. Det har vi liten tro på. Helseministeren har fulgt med lederlønnsutviklingen, og de har ikke funnet grunn til å gripe inn så langt. De trenger heller ikke frykte at direktørlønningene skal øke i med 10 prosent i gjennomsnitt de kommende årene. De ligger nå på et forsvarlig nivå. Lederne i sykehus og helseforetak bør nå følge den alminnelige lønnsutvikling.

Ingebrigtsen minner om at lederne i helseforetakene forvalter 100 milliarder kroner og har ansvar for menneskers liv. Det kan ikke være et avgjørende argument for hvilket nivå lederlønningene skal ligge på. Vi hadde like dyktige sykehusdirektører tidligere da lønnsnivået lå 50 prosent under det det er i dag.