Strømpriser til himmels

Det er ikke mye Terje Riis-Johansen kan gjøre med strømprisene, annet enn å forsøke å  skape inntrykk av at han gjør noe.

De høye strømprisene kan komme til å plage de rødgrønne i lang tid framover. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen må belage seg på mye kjeft. Einar Stensnæs, olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks regjering, kan han ringe hvis han trenger trøst. Han fikk virkelig kjørt seg da strømprisene steg over alle grenser.

Strømprisene steg også over det normale da Helen Bjørnøy var miljøvernminister. Hun våget å gjøre seg upopulær ved å si at høye strømpriser ikke er det verste som kan skje. Det kan motivere for å spare energi. I tillegg er høyere priser på energi en fordel med tanke på å skape et markedsmessig grunnlag for å satse sterkere på vind, sol og bølgekraft.

I Midt-Norge er strømprisen oppe i det firedobbelte av det som er normalt. Folk reagerer dobbelt, på at prisen er så høy og at den varierer fra landsdel til landsdel. Den ene etter den andre har denne uken krevd at regjeringen griper inn og sørger for lavere strømpriser. En måte å oppnå det på er å sette de mobile gasskraftverkene på Tjelbergodden og Aukra i produksjon. Tiden er inne for det, mener LO og NHO. Når SVere hører slikt får de pustebesvær. Mobile gasskaftverk hører så definitivt med til det miljøbevisst sosialister skal sky som pesten.  

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen måtte avbryte ferien torsdag for å få oversikt over situasjonen. De som hadde forventet at han ville lansere tiltak som raskt ville få strømprisen ned, ble skuffet. Saken er at Riis-Johansen vil foreta seg fint lite, Han vil la markedet styre. Han har ikke noe valg. Det er ikke mulig på kort til å snu opp med på det kraftregime det er bred politisk enighet om. Når togene ikke går og strømprisen stiger er det en konsekvens av den politikk flertallet i Stortinget har gått inn for.

Uttalelsen fra Riis-Johansen om at han vil be kraftselskapene være behjelpelige med å dele opp strømregningen slik at det blir lettere å få betale regningene, er en provokasjon. Som statsråd har han ingen instruksjonsmyndighet over kraftselskapene. Det er ikke noen grunn til at en statsråd skal gå i forbønn for kundene hvis han ikke har noe mer å be om at de må få delt opp regningen sin.

De mobile gasskraftverkene vil ikke avhjelpe den vanskelige situasjonen i kraftmarkedet i dag. Til det er produksjonskapasiteten deres for lav. Men de vil kunne vise seg uvurderlige hvis en linje eller en transformator går ned i Midt-Norge eller i Bergen, forklarte konsernsjef Auke Lont i Statnett til pressen i går

De vil nå søke regjeringen om å få sette reservekraftverkene i beredskap. En slik tillatelse vil de nok få. Da vil de sterkt forurensende gasskraftverkene kunne starte produksjonen i løpet av få dager. De strømprisene vi har nå, er ikke ille nok til at gasskraftverkene blir startes opp.  

Grunnen til den krisen vi nå opplever, er at linjenettet vårt er for dårlig utbygd, kraftproduksjonen for lav og at det er unormalt lite vann i magasinene. Samtidig går svenske atomkraftverk på bare 60 prosent av kapasiteten. Og det skjer mens vi har hatt en av de kaldeste vintrene i manns minne.

Det beste vil være om vi klarer å spare så mye energi at de fører til at etterspørselen minker og prisene går ned. Det er imidlertid ikke nok for å dekke behovet.

Silikonpuppenes bakside

Innfør forsikring ved skjønnhetsoperasjoner. Problemer med silikonpuppene bør ikke være det offentliges ansvar.

Over 100 000 norske kvinner har skaffet seg silikonpupper, og det blir stadig flere som får problemer med silikoninnleggene sine. Når det går galt, må skattebetalerne ta deler av regningen. Det foreligger ingen statistikk som viser hva silikonproblemene koster det offentlige. Det er på tide at myndighetene skaffer seg en slik oversikt.

Hvis det oppstår uforutsette komplikasjoner knyttet til en brystimplantasjon, blir det definert som sykdom og man kan har rett til sykepenger. Hvor stort sykefraværet knyttet til skjønnhetsoperasjoner er, har vi heller ikke har oversikt over.

Høyre, Senterpartiet og Frp har tatt til orde for at silikon-komplikasjoner ikke bør belastes skattebetalerne. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) skal forsøke å lage regler for hva slags silikonplager det offentlige skal dekke og hva de brystopererte må finne seg i å betale selv.

– Det kan godt tenkes at operasjoner ved private klinikker bør ledsages av en forsikring som dekker kostnadene hvis slike ting skjer. Da vil du se hele kostnadsbildet før du tar operasjonen, sier Høyre-leder Erna Solberg til Aftenposten.no.

Solbergs spor er verd å følge. De institutter som utfører denne typen inngrep bør pålegges å innarbeide en obligatorisk forsikring som skal dekke alle komplikasjoner som kan oppstå ved ulike typer skjønnhetsoperasjoner.

Helsekostnadene skyter i været. Det er nødvendig med klarere regler for hva helsevesenet ikke skal dekke. Komplikasjoner knyttet til skjønnhetsoperasjoner bør stå på denne listen.

IA-avtale med tante Sofie-profil

 

Den nye tynne og bleke IA-avtalen er en dokumentasjon på Jens Stoltenbergs avmakt på arbeidslivspolitikkens område. Men noe mer tante Sofie i forhold til leger, arbeidsgivere og ansatte skader selvsagt ikke.

10 av landets mektigste innen arbeidslivet innkalte i går til pressekonferanse for å skryte av den nye IA-avtalen de er blitt enige om. Alle parter er selvsagt strålende fornøyd. Det er ikke måte på hvor mye det nå skal satses på å få ned sykefraværet.

Det lyder hult. For Jens Stoltenberg grenser det man så langt har oppnådd til det pinlige. Han startet debatten før nyttår med å lansere de svenske tiltakene for å få ned sykefraværet. De sa enkelt og greit LO nei til. Jens Stoltenberg orket ikke ta en kamp med LO på dette området. Han ville ikke fått støtte fra SV og deler av sitt eget parti. Det ble for risikabelt.   Fortsett å lese IA-avtale med tante Sofie-profil

Velment svada om likelønn

Slaget om likelønnspott er tapt. Nå jubler tilhengerne over at LO vil ha likelønnsløft. Det er ikke en sjel i mot. Men hvem skal få mindre når noen kvinneyrker skal få mer?  Det er vel ikke alle mannfolkene i politiet?

Når man forhandler, og særlig dersom man forhandler på vegne av tusenvis av medlemmer, gjelder det ikke å innrømme nederlag før det er helt nødvendig. I månedsvis har representanter for kvinneyrkene snakket om det i år må settes av midler til en sentral likelønnspott som kommer i tillegg til det ordinære lønnoppgjøret. I går sa LOs representantskap nei til en egen likelønnspott. LO-leder Roar Flåthen leverte imidlertid en tale med saftig og god retorikk der han krevde et likelønnsløft. Svært mange av LOs medlemmer er lavtlønnede. Her er kvinnene i flertall. Det er standard for LO å kreve lavtlønnstillegg som i år også kan betegnes som likelønnsløft. Fiks løsning.

Det som gir likelønnskjemperne håp om å nå fram med sin sak, er at LO ikke stenger døren for at man kan få et bedre oppgjør i offentlig enn i privat sektor. John G. Bernander i NHO falt definitivt ikke av stolen da han fikk høre LOs krav i går. LO legger opp til et moderat oppgjør. Næringslivet tåler ikke noe annet. Men godtar de et frislepp av lønn i offentlig sektor og uthuler frontfagsmodellen? Var det det Flåthen sa? Fortsett å lese Velment svada om likelønn

Når kloke hoder krangler

Ledelsen sa han var en kranglefant og vant i tingretten. Nå reiser en liten professorhær seg og krever at forskere ikke fratas retten til å ytre seg selv det svir og forsurer

En skulle tro at mennesker som kan dokumentere at de har mer kunnskaper i skallen enn de fleste også burde kunne mye om hvordan en skal opptre i forhold til andre. Slik er det definitivt ikke. Snarere tvert i mot, kan en få inntrykk av etter å ha fulgt debatten den siste måneden om professor Arnved Nedkvitnes triste skjebne. I 14 år har han vært i konflikt med ledelsen ved Humanistisk Fakultet tilknyttet Universitetet i Oslo (UIO). I 2008 var UIO lei spetakkelet og avskjediget sin professor i middelalderhistorie. Noe slikt hadde aldri skjedd før i UIOs 200 år lange historie. Nedkvitne protesterte og brakte saken inn for retten. I seks dager ble saken brettet ut i Oslo tingrett. Retten konkluderte med at Nedkvitne hadde brudd tjenestemannsloven ved å ha vist grov uforstand i tjenesten.

Da våknet en liten hær av professorale kollegaer. Nå ble dette en sak om ytringsfrihet og forskeres rett til å si hva de mener uansett om folk blir såret til tårer og provosert til å skrike i sinne. Fortsett å lese Når kloke hoder krangler

Mer følelser for klima

Det er dessverre slik at folk begynner å gå lei alle tall og fakta i klimarapportene. Politikerne må bestemme seg for hva de vil ha gjennomført og starte en ”tal til hjertene”-kampanje.

Vi har tall og fakta nok. Folk begynner å gå lei alle klimarapportene, konstaterer psykolog og førstelektor ved Handelshøyskolen BI, Per Espen Stoknes. Han sier til Vårt Land at det trengs mer følelser i klimadebatten. Han mener ikke politikerne skal slutte å bestille rapporter, men at de må prøve å presentere det vi vet slik at de går til hjertene på folk.  

Han peker på at symbolske handlinger, som når hele verden slukker lyset i en time under Earth Hour hvert år, skaper engasjement.

–Earth Hour betyr lite for strømforbruket, men mye for følelsen av å bidra med noe. Alle er med og handler i samsvar med budskapet. Det hjelper til med å redusere motsatsen mellom holdning og handling. Det at man er en del av et sosialt nettverk og ikke alene med sin handling er også viktig, sier Stoknes. Fortsett å lese Mer følelser for klima

Northugs mediesjokk

Når Petter Northug ikke leverer i forhold til medienes tidsplan, kalles det dårlig oppførsel. Men vi vet jo at ikke er lurt å snakke på direkten når en sterkt emosjonelt trukket opp. Det kan bli riktig ille

Da Petter Northug kom i mål på 41. plass på 15 km fri, gikk han potte sur og skuffet forbi pressekorpset uten å si et steinsens ord. Noen journalister reagerte så pass skarpt at en fikk inntrykk av at det var verre å ha gått forbi pressen målløs enn ikke å ha godt fort nok på ski. Men etter en tid kom Northug luskende og sa det alle visste.

Lørdag skjedde det samme igjen. Han lå på fjerdeplass, en km fra mål, klar til å sette inn det avgjørende støtet som i det minste skulle sikre han medalje. Så brakk Marcus Hellner staven hans. Northug måtte gå 100 meter med en stav, men da var løpet kjørt. Han daffet inn til mål, 45 sekunder bak vinneren, skuffet, forbannet og nedfor. Da skjedde det samme igjen. Han gikk forbi journalistene. Det ble den helt store saken i mediene søndag.

Forventninger

Northug har alts to ganger på en uke hadde brutt med hvordan mediene forventer at en idrettsutøver skal opptre. Han skal snakke når journalistene spør, særlig like før og etter et renn. Mediene vil ha det ferskt, rått, ubearbeidet, gjerne med snørr og tårer. ”Hva følte du der og da?” Hadde Petter Northug svart på det spørsmålet etter at han kom i mål, kunne det blitt den helt store skandalen. Northug følte at han var for forbannet, for skuffet, for sint og for langt nede til at han turde å snakke med pressen.

”Jeg tipper det var et uhell”, sier Northug dagen etter, men legger ikke skjul på at han er forbannet på Hellner. Han mener Hellner forsøkte å bremse farten hans tre ganger opp den siste bakken. Mediene skriver i dag om at det er brukt feil slipemaskin på Northugs ski og at han har forlangt 10 nye par gjort klar. Vi aner altså spenninger innad i den norske troppen. Northug sier klokelig så lite som mulig. Fortsett å lese Northugs mediesjokk

Dagbladet snekrer likestilling

Dagbladet gjør et forsøk  på  konstruere manglende likestilling også blant fagforenings- og arbeidsgivertoppene 

Dagbladet har i dag sin egen vri på likelønnsdebatten. De har tatt for seg hva 15 representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere tjener. Blant disse er det fire kvinner. De har imidlertid valgt Halvdan Skad som representant for Kommunenes Sentralforbund. Det riktige hadde vært og tatt med administrerende direktør Sigrun Vågeng. Hun har samme jobb som Lars Haukaas i Spekter og John G. Bernander i NHO. Fortsett å lese Dagbladet snekrer likestilling

Strøm-Erichsen legger ned Aker sykehus

Helseminister Strøm-Erichsen vil ikke redde Aker, men spiller ballen over til Oslo kommune

Helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen brukte bare en dag på å skjære igjennom. Hun vil ikke overprøve styret ved Oslo Univesitetssykehus som onsdag vedtok å legge ned sykehuset. Motstanderne av nedleggelse hadde håpet det ville gå politikk i saken. Et enstemmig bystyre i Oslo har frarådet at Aker legges ned.  

Selv om Strøm-Erichsen sier hun ikke vil gripe inn, får nok saken et politisk etterspill. Frp vil beholde Aker. Det er så pass stor motstand i Oslo mot å legge ned Aker at Oslopolitikerne ikke kan la saken dø hen.    Fortsett å lese Strøm-Erichsen legger ned Aker sykehus

Rune Bjerke snakker ikke

DNB Nor-sjef Rune Bjerke jubler for gull i Vancouver og vil ikke snakke om boten fra Økokrim.

”Styreleder Anne Carine Tanum burde innkalt til ekstraordinært styremøte, hjemkalt ledelsen fra Vancouver, behandlet begrunnelsen for boten og vurdert om den skulle få ledelsesmessige konsekvenser. DnB NOR må vise at de tar denne saken på alvor. Det er det minste man kan forvente fra en statseid bank, sier BI-professor Petter Gottschalk til Aftenposten. Han mener noen bør holdes ansvarlig for at DnB NOR-konsernet onsdag ble ilagt et forelegg på 12 millioner kroner og fikk inndratt ytterligere 14 millioner kroner. Siktelsen mot to ansatte for innsidehandel, ble frafalt. Fortsett å lese Rune Bjerke snakker ikke