Både sentralbanksjef Svein Gjedrem og sjefen for Finanstilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, er bekymret for utviklingen på boligmarkedet. Nå er jobben deres å være bekymret, det vil si, å identifisere trender de ser i markedet og peke på mulige eller sannsynlige negative konsekvenser. Nå er det fare for at boligprisene øker, folk låner mer enn de bør, renten må økes for å kompensere dette, det gir en sterkere krone som igjen svekker eksportindustrien.
Bjørn Skogstad Aamo varsler ingen markant innstramning av den utlånsvirksomhet til bolig som bankene driver. Det er ikke grunnlag for det. Det holder i denne omgang med en påminning om at bankene må holde igjen.
Det er temmelig stor enighet blant dem som har best grei på skatt og økonomi her i landet, at er det noen skatteøkning som kan forsvares, så er det skatt på bolig. Redusert fradrag for renter til bolig vil ha samme virkning.
Problemet med rentefradraget er at det bidrar til overinvesteringer i bolig. Det igjen skaper svingninger i bolig- og kredittmarkedet som kan føre til at det oppstår bobler. Når de sprekker, får de negative konsekvenser. Det er grunn til minne om at det var overinvesteringer i bolig i USA som var en vesentlig årsak til finanskrisen.
Men finansminister Sigbjørn Johnsen har ifølge Finansavisen i dag, ingen planer om å endre rentefradraget. Det sier han på bakgrunn av at Svein Gjedrem for n`te gang har sagt mer eller mindre tydelig at det burde vært gjort.
Men det er med rentefradraget på bolig som med kutt i sykelønnen, en rekker politikere mener det burde vært gjort, men en frykter en vil tape velgere på gå inn for det. Sp og SV ser gjerne at skattene øker sik at det kan brukes mer penger i offentlig sektor. Men Sp vil resolutt motsette seg at det skal skje ved at det skal bli mindre fordeler for folk flest å eie egen bolig.
Det er å håpe at det blir så pass krevende å sy sammen budsjettet for 2011 at Sigbjørn Johnsen manner seg opp og reduserer verdien av rentefradraget.
Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt. Stadig flere benytter seg av den muligheten. Det man ikke våger på nasjonalt plan, får man altså til i stadig flere kommuner. Det er da noe.
{ 3 comments… read them below or add one }
Magne Lerøy tar grundig feil når han påstår at er det skatt på bolig vil ha samme virkning som redusert fradrag for renter til bolig.
Skatt på bolig vil ramme alle boligeiere, og de som har de dyreste boligene vil måtte betale mest. Dette KAN føre til at noen velger i å investere i en rimeligere bolig, eller bedre sagt: en bolig med lavere skatteverdi – noe som er forøvrig langt i fra det samme.
Redusert fradrag for renter til bolig rammer bare de som har boliglån, uansett hvor dyr boligen er. Dette vil ramme først og fremst unge i etableringsfasen, og ikke eldre som har nedbetalt husene sine, ikke minst takket være det den gang så sjenerøse rentefradraget, som for øvrig ble skjerpet betydelig med virkning fra 1991.
Av den grunn er det ikke rimelig å anta at dette bidrar til overinvesteringer i bolig, i hvert fall når det gjelder ens egen bolig. For boligspekulanter kan det se annerledes ut, men uansett vil skatt på bolig være den bedre løsning, selv om også den medfører en god del problemer: for eksempel forskjellige skattetakster for nesten like boliger avhengig av hvilken kommune de ligger i, selv om salgsverdien er den samme.
I tillegg vil redusert rentefradrag på bolig medføre nok et problem: Man vi da måtte skille mellom boliglån og andre lån (f.eks. studielån). Dette vil medføre en betydelig økning i administrasjonskostnader, som først må tjenes inn igjen, og redusere effekten av tiltaket.
Flott, gode poenger. Så lenge det er skatt på bolig, er det uansett tvingende nødvendig med et rettferdig system for (skatte-)taksering, men for øvrig er det naturlig med en viss skatt på boligformue. Det med å skille mellom ulike lån er et bedre poeng enn mange kanskje har tenkt over. F.eks. for vår egen del, så har vi studielån og fleksilån/boligkreditt, men vi kunne selvfølgelig hatt billån, båtlån og forbrukslån i tillegg. Vi bruker på denne måten «boliglånet» (lånet med sikkerhet i bolig) til all finansiering, enten vi skal kjøpe båt eller bil. Mao. vil en reduksjon i rentefradraget for bolig alene være veldig vanskelig å gjennomføre, evnt. vil det føre til en refinansieringsbølge vi knapt har sett maken til før, og det vil garantert oppstå store hull i skattesystemet (for hva hindrer f.eks. banken vår i å tilby oss et «billån» med sikkerhet i boligen vår?). Det å forandre HELE skattesystemet, så det ikke lenger er samme sats på inntekter som på fradrag, vil være en fundamental endring. Nei, for å begrense prisveksten på bolig, mener jeg politikerne må se på den andre faktoren som påvirker boligprisene, nemlig tilbudet av boliger. I mange pressområder er det nemlig mangel på boliger, og det driver prisene rett til værs. Uansett lav rente, så er det ingen som betaler mer enn de må – men bo et sted må man. En innsats for å få fortgang i reguleringsarbeid, samt å pålegge utbyggere tidsfrister for når tomter/byggeprosjekter skal stå ferdige, vil etter min mening bidra til å stabilisere boligprisene UTEN at renta må settes opp, så næringslivet får svi og konkurranseutsatte arbeidsplasser forsvinner. Også politikk som hindrer skilsmisser og distriktspolitikk kan hjelpe å gjenskape en bedre balanse i boligmarkedet. Poenget mitt er i hvert fall at ikke renta alene bestemmer boligprisene, og rentehevinger har mange vesentlige ulemper!
Tilbudet av boliger i et område, er det markedet som må ta seg av – og selvsagt må kommunen i et pressområde sørge for at det er nok byggearealer.
Å endre hele skattesystemet er særdeles komplisert. Vi ender fort i en situasjon der vi entn får økt rente eller redusert rentefradrag. Gedrem sier igjen at han mener vi bør unngå økt rente, men rente blir økt om det er eneste alternativ.