Dagbladet har rett, men de må tåle diskusjon om det var klokt å trykke en provoserende Muhammed-tegning på forsiden. Og de muslimske lederne må ta skarp avstand fra eventuelle aksjoner som går ut over lovlighetens grenser.

Det kan diskuteres hvor klokt og nødvendig det var av Dagbladet å trykke den særdeles provoserende Muhammed-karikaturen i forrige uke. Men konstituert redaktør Lars Helle fortjener full støtte, for norsk lov gir Dagbladet rett til å gjøre det. Dette er ytringsfriheten i praksis. Det må imidlertid være mulig å gi Dagbladet full støtte med henvisning til ytringsfrihetene, men diskutere om det var riktig å plassere tegningen på forsiden, for eksempel. Igjen: Dagbladet har retten. Men det kan altså ikke være slik at den som påberoper seg ytringsfriheten skal kunne unndra seg diskusjonen om konsekvensene av at man ytrer seg som man har rett til.

Bystyrerepresentant for Oslo Høyre, Aamir Sheikh tok initiativ til et dialogmøte tirsdag ettermiddag mellom Dagbladets konstituerte sjefredaktør Lars Helle og sjefimamen i Norge Mehboob-ur-Rehman i forbindelse med Dagbladets publisering av Muhammed-karikaturer.

– Imamen Mehboob-ur-Rehman ønsket at vi skulle beklage at vi publiserte karikaturene, men det ønsket kunne vi ikke imøtegå. Vi har ikke gjort noen feil, og vi har ikke brutt noen lov. Publiseringen ble gjort for å illustrere den aktuelle saken, nemlig at disse karikaturene var tilgjengelige fra PSTs nettsider, sier Helle til Aftenposten.

Aamir Sheikh (H) sier til Aftenposten at han personlig har «null forståelse for publiseringen» av Muhammed-karikaturene.

– Jeg synes Dagbladet-redaktøren burde vært mer ydmyk i møtet med imamen, og jeg synes han kunne både beklaget og gitt større uttrykk for forståelse for muslimenes synspunkter. Jeg tror det vil bli bråk. Det bor tross alt 150.000 muslimer i Norge. Hver enkelt av dem er såret. Mitt råd til dem, dersom de velger å demonstrere, er at de gjør det på en fredelig måte, og at de ikke begår kriminelle handlinger, sier Sheikh. Muslimske taxisjåfører har streiket for å vise sin misnøye og enkelte butikkeiere nektet å selge avisen.

Sjefredaktør Helle sier til Aftenposten.no at han var fornøyd med tonen på møtet, men at han er bekymret over enkelte uttalelser fra Sheikh og ur-Rehman i etterkant av møtet.

– Etter møtet sa Sheikh og imamen til pressen at møtet hadde vært resultatløst, og jeg mener de formulerte seg slik at de nærmest oppfordret til nye aksjoner blant norske muslimer. Dette kan bidra til en tilspissing av situasjonen, sier Helle.

Dagbladet må tåle aksjoner og at enkelte boikotter avisen. Men her går også grensen. Når Sheikh og ur-Rehman har involvert seg i saken, forplikter dette også til at de aktiv bidrar til at aksjonene forblir på det nivået de har vært, Dersom norsk lov brytes, må ur-Rehman med en gang ta avstand fra det.

Muslimske ledere kan ikke nøye seg med å si «vi er imot brudd på norsk lov, men Dagbladet må ta konsekvensen for det som skjer. Vi sa på forhånd at det ville bli bråk». Det holder altså ikke med generell tale. En imam må framstå som den åndelige lederen han er, gi støtte til at muslimer gir uttrykk for at de er såret og provosert, men ta avstand fra de muslimer som går ut over grensen i sin aksjonsiver.