Både Bjørn Kjos og andre bør holde tungen rett i munnen. Staten driver ikke med subsidiering av SAS. De mener det mest lønnsomme er å stille ny kapital til disposisjon, for ikke å tape enda mer. Dette er siste skrik og siste sjanse for SAS.

SAS taper og taper. Under normale omstendigheter skulle SAS ikke fått mer enn de 5,2 milliardene de fikk i fjor. Når ledelsen ber om nye milliarder så kort tid etter, skyldes det at finanskrisen brakte selskapet inn i en særdeles vanskelig situasjon. Det tok nok også lengre tid en antatt å få kuttet kostnader.

– Dette er konkurransevridende, protesterer Norwegian-sjef Bjørn Kjos med et smil. Dersom det var slik at SAS permanent kjører med priser som ikke kan dekke de kostnadene de har, kan han hevde at staten i de tre nordiske land driver med subsidiering. Kjos bør legge vekt på at både statlige og private eiere står sammen om den strategi styret valgte i fjor og nå.

Styret kan imidlertid ikke garantere at de oppnår lønnsom drift. De må forholde seg til at de nå har nådd grensen for hva eierne vil være med på. Styret må nå raskt kunne dokumentere at de klarer å oppnå lønnsomhet i den harde konkurransen som preger markedet eller så må de gå for salgsalternativet.

Trond Giskes poeng er at salg ikke står i motsetning til å delta med kapital i en kritisk situasjon. Det kan være lønnsomt.

At eiere bidrar med kapital i et selskap i krise er så normalt som det kan få blitt. Dersom eierne ikke har tro på at det er mulig å få lønnsom drift, at ingen vil kjøpe ens aksjer eller hele selskapet, er det selvsagt ikke noen grunn til å gå inn med kapital. Men de millionene staten nå går inn med, er en investering for å opprettholde verdien på selskapet. Med en konkurs ville staten tapt verdien av sin eierandel.

SAS har kuttet 20 milliarder, står det på forsiden i Dagens Næringsliv i dag. Nå må du kutte milliarder igjen. SAS har fått sin siste sjanse.

Bjørn Kjos hadde sprettet champagnen om SAS hadde blitt slått konkurs. Han hadde ikke brukt lange tiden på å utvide sitt rutenett. Bjørn Kjos liker å fremstille seg som en «hyggelig bamse» som mest er opptatt av at folk skal kunne fly billig. Men Kjos er en smart kremmer. Han ville nok visst å skru opp prisene på flyreiser her i landet om SAS hadde måtte legge inn årene. Et Norwegian-monopol vil oppføre seg likedan som et SAS-monopol. Det vil bety en økning av prisene.

Det er mange gode grunner til å mene at det ikke lenger er naturlig eller nødvendig at staten er en minoritetseier i et flyselskap. Men det er som kjent ikke i regnvær man skal selge høns. Tiden for å selge seg ut av et selskap er vanligvis ikke når det befinner seg ved konkursens rand. Nå får SAS komme seg på beina. Det beste for SAS vil være om de ble kjøpt opp. Vi tror ikke det er mange i det politiske liv som vil felle tårer om den norske stat ikke lenger står på aksjonærlisten i SAS.