I årets lønnsoppgjør sier politikerne at menn og kvinners ulike valg skal utjevnes ved at menn godtar at kvinner får mest. En kunne ikke valgt et dårligere tidspunkt for å demonstrere at det umulige er mulig

Norske lærere har tapt lønnsmessig i forhold til de fleste sammenlignbare grupper siden 2002 da det ble gitt et ekstra lønnsløft for lærerne. Det er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Thomas Aanensen, som dokumenterer lærernes lønnsutvikling de siste 30 årene. Lektorene, som har minimum fem års utdannelse, tjener i dag 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor, mens de i 1973 tjente 83 prosent.

–          Vi står overfor en alvorlig rekrutteringssituasjon som burde bekymre flere enn oss, sier leder i Utdanningsforbundet, Mini Bjerkestrand til Dagens Næringsliv.  

Hun konstaterer at lærerne ikke tjener på lokale forhandlinger.  Lærerne ble i 2003 overført fra staten til Kommunenes Sentralforbund.  De protesterte heftig og hevdet dette kunne føre til en dårligere lønnsutvikling.  Det ser ut som de fikk rett. Noe av årsaken kan være at de som forhandler for lærerne har gjort en for dårlig jobb. Det har igjen sammenheng med at Utdanningsforbundet kjemper for en mest mulig lik avlønning av lærere. Det er alltid komplisert å løfte alle på en gang. Det gir en relativt bedre lønnutvikling for en gruppe som helhet, dersom man aksepterer større forskjeller innad i gruppen.  Den viktigste grunnen til at lærerne har kommet dårligere ut de siste årene, er sannsynligvis at det ikke har vært krise i rekrutteringen eller spesielt mange som har slutter, slik det var for knapt ti år siden.

Lærerne kan ikke forvente å bli prioritert i år. For i år er det likelønn som skal prioriteres.  30-40 prosent av lærerne er menn, så da kan man ikke løfte hele denne gruppen.

Politikerne forsøker å overgå hverandre når det gjelder å ville satse på skolen. Da skulle en tro at en god lønnsutvikling for lærerne  var en prioritert oppgave. Det vil alle si det er, men i år er det likelønn som gjelder.

Ut fra de interesser arbeidsgiver er satt til å ivareta, er likelønn lite viktig. Arbeidsgiver må være opptatt av å skaffe seg den kvalifiserte arbeidskraften som trengs og beholde de ansatte en har. I noen kommuner har en mer enn nok sykepleiere, men en mangler lærere. Noen er på evig jakt etter ingeniører og strekker seg til grensen av lønnsregulativet for å få tak i de man trenger. Dette taler for at mest mulig av lønnsdannelsen bør skje lokalt. Fagorganisasjonen slåss gjerne for størst mulig sentrale tillegg til alle. Og i år kan det hende de blir enige om at yrker der det er mange kvinner ansatt, skal få støtte tillegg enn yrker der mannfolkene dominerer. Arne Johannessen i Politiforbundet må da overtale sine medlemmer til å gi fra seg noe av lønnstillegget til for eksempel sykepleiere.

Er det tenkelig at kravet om likelønn er så sterkt forankret i LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene? Vi tviler. Men det er fri forhandlingsrett, så er det dette de ansatte vil, så får arbeidsgiverne akseptere det.

Det er et særdeles dårlig tidspunkt å kjøre fram kravet om tre milliarder ekstra til likelønn. Grunnen er at Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg skal spinke og spare så det monner. Er det noe vi ikke trenger i år, er det et dyrt lønnsoppgjør i offentlig sektor.

Det ligger nok an til at offentlig sektor vil komme noe bedre ut enn i privat sektor. Det blir  forbundsvise oppgjør med Arve Bakke i Fellesforbundet i første par. Hans medlemmer har den store skjelven for at tusenvis av arbeidsplasser i industrien ryker. De tar ikke sjansen på å stille ublue krav. De vet at høye lønnstillegg slår tilbake på dem selv.

I privat sektor kommer oppgjørene på plass i forbund etter forbund, nærmeste som en blåkopi av det Fellesforbundet lander på. Det er i offentlig sektor problemene vil melde seg. Her skal man bli enige om at ”kvinneyrker” skal få ekstra tillegg og de som forhandler for ”mannsyrkene” skal forplikte seg til ikke å kreve økt lønn i tiden framover med henvisning til at ”kvinneyrkene fikk ekstra i fjor, nå er det vår tur”.

Når kvinner samlet sett tjener 85 prosent av menn, skyldes det at de velger yrker som gir dem jobb i offentlig sektor. Hadde flere kvinner for eksempel blitt ingeniører, ville dette slått positivt ut på statistikken. Det samme ville skjedd dersom menn var like mye hjemme med barn som kvinnene. Menn og kvinner velger forskjellig. I årets lønnsoppgjør skal menn og kvinners ulike valg utjevnes med en øremerket ekstrabevilgning på noen milliarder. Det sier i alle fall politikerne.