Bondeopprør og småpartispenninger

Vanligvis ønsker ikke partiledelsen bråk i egne rekker. Det kan være en fordel for Liv Signe Navarsete at Per Olav Lundteigen og bondeflokken hans snakker om et skikkelig opprør.

I meningsmålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå, glir KrF under sperregrensen med 3,9 prosents oppslutning. Denne meningsmålingen viser i det minste at det fortsatt går den gale veien for KrF. Spenningene er så sterke i partiet at Dagfinn Høybråten er i ferd med å miste kontrollen. Ingen kan si hva som blir nestleder Inger Lise Hansens skjebne. Hun står imidlertid sterkere i den liberale fløy i partiet enn på lenge. Det spørs om KrF kan komme seg helskinnet gjennom den situasjonen de har havnet i uten at det skjer en avskalling enten til venstre eller høyre. Det kan bli dramatisk når oppslutningen på de fleste meningsmålinger for tiden ligger rundt fem prosent. De har ikke noe å tape før katastrofen er et faktum.

SV ser ut til å leve rimelig godt med spenningene internt. I forrige ble det tatt til orde for at SV bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom regjeringen fortsatt skal føre asyl- og innvandringspolitikk som SV opplever som en provokasjon. Men debatten tok ikke av. SV tilpasser seg. Grensen går med oljeboring i Lofoten. Det spørs om ikke SV også vil ha større problemer med svelge unna budsjettet for neste år enn innvandringspolitikken.

Venstre ser ut til å ha det godt med seg selv, forholdene tatt i betraktning. De plages ikke av store spenninger. Trine Skei Grande skal bli ny leder, og de har tre år på seg til å kjøre fram sin egen politikk. Lykkelig er den som er spart for de belastninger et regjeringsansvar i innstramningstider innebærer.

Den siste måneden har vi kunne lese i Nationen om et gryende opprør i Senterpartiet mot det rødgrønne samarbeidet. Det er bøndene som er misfornøyde. Eirik Seem, en sentral politiker på lokal- og fylkesplan i Sp, sier til Klassekampen at situasjonen for landets bønder er dramatisk. Han mener SP-ledelsen overselger regjeringens jordbrukspolitikk. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen mener tiden er inne for et bondeopprør, hva nå de skulle bety.

Det er ikke uvanlig at bøndene begynner å bråke på litt på denne tiden av året. Nå nærmer jordbruksoppgjøret seg. Da bør regjeringen helst ha fått et inntrykk av at ”det koker” blant bøndene. I år er misnøyen blant bøndene sterkere enn vanlig. Grunnen er at bøndene er under et økende press. Antallet gårdsbruk er halvert siden 1990-tallet. Antallet melkebønder ble halvert fra 1998 til 2008. Selv om gårdsbrukene er blitt større og mer effektive, sliter bøndene med å oppnå en lønnsutvikling på nivå med andre grupper i samfunnet. WTO og mer frihandel lurer bak døren. Samvirkebedriftene med Nortura i spissen sliter alvorlig og må nedbemanne kraftig. Denne uken gikk kolonialmajor, som Remasjefen kaller seg, Odd Reitan, til angrep på samvirkesystemet. Han mener både bønder og forhandlere tjener for dårlig på landbruksprodukter og at norske matvarer er for dyre. Landbruksminister Lars Peder Brekk svarer i dag med å opprette et utvalg som skal vurdere maktforholdene innen matbransjen. Brekk er nok ikke rede til å la Reitan og de andre kjedene få mer makt. Spørsmålet er om han kan hindre det.

Er det noe Senterpartiet forstår seg på, er det makt. Ikke noe parti har beveget seg så mye i det politiske landskapet som Sp. De var et borgerlig parti, men regjerer nå sammen med sosialistene. De meldte overgang ut fra en analyse om at deres medlemmer og bøndene er mest tjent med en slik posisjonering. Dette vet Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen som akter å holde igjen i årets lønnsoppgjør. Det vil være et brudd med makttradisjonen i Sp om de skulle bryte ut av en regjering fordi de ikke kan godta resultatet av jordbruksoppgjøret. Bøndene vil ikke få mer om Sp bryter ut. Uten at Sp er i regjering, vil bøndene etter all sannsynlighet få mindre. Dette vet Per Olaf Lundteigen også.

Når misnøyen vokser over alle grenser, må ledere noen ganger våge å legge om kursen. Hvis jordbruksoppgjøret og jordbrukspolitikken nær sagt er det eneste avgjørende, kan man kanskje oppnå en posisjon som støtteparti for en regjering dersom man får et sterkere gjennomslag på det ene området.

Uroen i Sps rekker trenger ikke bekymre Liv Signe Navarsete slik uroen i KrF bekymrer Dagfinn Høybråten. Sp er ikke splittet. De er enige om hva de skal oppnå, men det er delte meninger om strategien. Hvis det blir mye bråk, slik at Jens Stoltenberg blir usikker på om Sp kan gjøre noe så ”ufornuftig” som å bryte ut av regjeringen, kan det være han vil hive innpå en del ekstra millioner i jordbruksoppgjøret.