Biskoper på leit

De sitter litt betuttet og småfrustrert på møtene sine og lurer på hva det skal bli til med dem når statskirken skal begraves.

Hvis ikke den nye bispepresesen innkaller til bispemøter i Trondheim til støtt og stadighet, vil ikke de elleve andre biskopene merke så mye til om den nye presesen slår seg ned i Trondheim. Det er i Oslo det skjer. Men det blir viktig å finne ut av hva den nye presesen skal holde på med. Han skal ikke være sjef for biskopene, bare en ”primus inter pares” , en førstemann blant likemenn. Han skal uttale seg på vegne av Den norske kirke, men de andre biskopene skal kunne si hva de vil om aktuelle saker. Den nye presesen skal først og fremst være en møteløve, en som er nesten like sugen på å lese saksdokumenter som å lese Bibelen, og så man han like å fly. Fortsett å lese Biskoper på leit

Brutalt mot Fathia og sønnen

Greit at Knut Storberget ikke vil gripe inn, men når Fathia og sønnen Munir kommer til landet bør han beklage den brutale behandlingen de har vært utsatt for.

Den behandling av Fathia Ahmed Omar (25) og sønnen Munir (6) har fått av det norske innvandringssystemet er en skam. Det som har hendt henne, er så brutalt at det ikke kan passere uten at noen tar ansvaret.

For to uker siden bodde Fathia Ahmed Omar i Bergen. Hun har nylig vært igjennom en omfattende operasjon i Norge fordi hun ble alvorlig skadet etter flere brutale voldtekter. Men til tross for at hun var nyoperert, og både hun og sønnen hadde fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom, ble hun tvangsutsendt ut av landet 10. mars. Nå bor hun sammen med sønnen på en benk i italienske Genova.

Hun ble sendt til Italia fordi dette var det første landet hun kom til fra Somalia. Så reiste hun videre til Norge, men her har hun ikke fått oppholdstillatelse. Da er reglene slik at hun sendes tilbake dit hun kom fra.

Livredd fengsel

Fathia tar ikke sjansen på å oppsøke de italienske myndighetene. Hun er livredd for å bli satt i fengsel eller bli skilt fra sønnen dersom hun melder seg. Hun tar ikke en gang sjansen på å legge seg inn på et hotell.   Fortsett å lese Brutalt mot Fathia og sønnen

Strøm- Erichsen spre sykehusforvirring

Anne- Grete Strøm Erichsen gir offentlig korreks til Siri Hatlen om salg av Aker. Hun bør ta med i med i beregningen at Halen er mer allergisk mot politisk surr enn andre.

Styret ved Oslo universitetssykehus har vedtatt at sykehusdriften ved Aker skal avvikles. Helse og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen har så langt tatt dette til etterretning. Oslo kommune er bestyrtet. De vil at Aker skal opprettholdes som lokalsykehus mede akuttfunksjoner. De tror ikke på løsningen med å flytte de aktuelle pasientgruppene til Ahus og Ullevål

Nå er det nå en gang slik at det ikke er Oslo kommune som driver sykehuset. Det er helseforetaket Helse Sør- Øst som staten eier. Oslo kommune har fint lite å si. Det er staten som har påtatt seg ansvaret for at befolkningen får de sykehustjenester de trenger. Ingen er så privilegert som de som bor i Oslo. Det er ingen grunn til at Oslo kommune skriker og bærer seg over hvor ille det kan komme til å bli om de som bør i Groruddalen må ta buss en halvtime eller taxi 10 minutter til Ahus.    Fortsett å lese Strøm- Erichsen spre sykehusforvirring

Offentlig juling

Å være toppsjef i det offentlige betyr i økende grad å få offentlig juling. Den som slår hardest er Jørgen Kosmo. Ingelin Killegreen kan ikke annet enn å legge seg flat.

Riksrevisor Jørgen Kosmo svinger pisken igjen. Denne gang er det politidirektør Ingelin Killengreen som rammes av piskeslagene. Burde det vært justisminister Knut Storberget?

I går brettet VG ut riksrevisjonens nådeløse kritikk i siste rapport. Jørgen Kosmo mener det er grunn til å stille spørsmål om hva man får igjen for alle midlene som er tilført politi- og lensmannsetaten. Selv om etaten får flere stillinger, går oppklaringsprosenten nedover. Kosmo kritiserer særlig at etaten ikke har prioritert å få på plass tidsriktige og gode IT-løsninger.  Det er ikke første gangen Riksrevisjonen har hatt kritiske merknader til politi- og lensmannsetaten. Kosmo reagerer på at han ikke ser noe bedring, snarere tvert i mot, sier han. Fortsett å lese Offentlig juling

Modig, sexy og ubetenksom

For noen i KrF er Inger Lise Hansen en ”fristerinne” som man skal ta avstans fra.  For andre er det blitt enda viktigere å markere at det er romslighet i KrF. Her skal det være plass til lekre unge kvinner i korte skjørt

Kvinnelige politikere  som  lar seg avbilde med sexy styling på forsiden av et ukeblad ledsaget av tittelen ”Jeg liker å kle meg utfordrende”, må regne med å bli tatt mindre seriøst. KrFs nestleder, Inger Lise Hansen, kan bli et unntak på reglen. Grunnen er at det hun gjør er så overraskende og provoserende at folk tvinges til å stille spørsmål om hva som ligger bak.

Det blir for billig og enkelt å hevde at småbarnsmammaen Inger Lise Hansen er opptatt av å spille på sex. Når Anita Apeltun Sæle i Dagbladet kaller henne en glamourmodell, er motivet å ramme henne. Ektemannen Finn Jarle Sæle går enda lenger. I en samtale med Vårt Land sammenlikner han Hansen med Alessandra Mussolini som er kjent for å spille på sex og som til stadighet å komme i miniskjørt i parlamentet. Fortsett å lese Modig, sexy og ubetenksom

Birkebeiner-ledelse

Birkebeiner-ledelse i betydning av ledere som sliter og kjemper for å oppnå gode resultater, er det ingen grunn til å advare mot. Men sjefer som går Birken bør ha respekt og forståelse for medarbeidere som ikke gidder trimme,

 Organisasjonspsykolog Jan Christophersen vil ta et oppgjør med det  han kaller Birkeiner-lederskapet.

–          Birkebeiner`n er definitivt ikke en god metafor på godt lederskap. Deltagelsen handler mer om lederens eget behov for eksponering enn å vise tydelig ledelse. Lederen må legge ned masse tid på kropp, teknikk og utstyr som fremmer han eller henne som ensom, sterk eller utholdende utøver, sier Christophersen til Aftenposten. Han synes de burde brukt mer tid på å utvikle seg selv som ledere, på de ansatte eller familien.

Vi har noen hundre tusen ledere i landet. Når en leser Dagens Næringsliv, som disker opp med side på side i flere uker om folks som skal gå Birken, skulle en tro de fleste av dem gjorde det. Det er 16 000 som deltar. Vel 2000 av dem tjener med enn 800 000 og ca 10 000 av dem tjener mer enn 400 000. Det er neppe mer enn 4-5000 ledere som halser over fjellet fra Rena til Lillehammer.  Det må være noe i nærheten av fri fantasi å påstå at disse bedriver en form for lederskap det er grunn til å advare mot. Hva slags innsikt er det Christophersen besitter? Har han snakket med ansatte som forteller at sjefen er lite å se til for tiden, fordi han jager rundt i marka på ski? Går disse birkebeinersjefen rundt og skriker og heier på de ansatte som om alle deltar i et tøft res for å klare et merke? Virker birkebeinersjefen litt vel hyper, tydelig aset opp av at han, eller hun, snart skal stille til start til et av livets store prøver?

Treningsbasillen

Christophersen konstruer et problem. Selvsagt er det sjefer som blir bitt av treningsbasillen og bruker for lite tid på jobben.  Noen fester også for mye og er groggy når de til slutt snubler innom kontoret.  Noen sjefer er så slappe og feite at de har helseproblemer og av den grunn ikke gjør jobben som sjef bra nok.  Noen er også så opptatt av damer og så ofte hodestups forelsket  at det går ut over arbeidsinnsatsen. Det  er mye det kan bli for mye av. Fortsett å lese Birkebeiner-ledelse

Tyngre bør for de syke

Når full lønn under sykdom har status som hellig ku, lesser regjeringen den tyngste innstramningsbøren på de som er så syke at de må oppsøke lege.

Det er mulig Sigbjørn Johnsen er en luring. I forrige uke kjørte han videre på retorikken fra september i fjor om at nå må det kuttes og spares kraftig over hele linjen. Mediene skrev at statsrådene som dro til Thorbjørnrud var forberedt på blodige kutt. Lørdag ga Sigbjørn Johnsen et intervju  til Aftenposten der han dempet inntrykket av de skulle sette Norgesrekord i budsjettkutt på Thorbjørnsrud. Samme dag mente VG å vite at Johnsen la opp til å kutte mellom fem og ti milliarder i budsjettet for 2011.  Det er ikke all verdens. I dag skriver Dagens Næringsliv at regjeringen slipper unna med å kutte to milliarder.  Fortsett å lese Tyngre bør for de syke

Retten til å krenke

Kritikk og harde meningsytringer har sin plass både i samfunnet og på en arbeidsplass.  En leders oppgave er å holde i gang dialogen, sette sluttstrek når nok er nok, ikke primært å beskytte de nærtagende mot opplevelser av å bli såret og krenket.

 Politikere søker makt. Der hvor makt utøves, pågår det til tider beinharde maktkamper.  Alle sier de går for prinsippet om å skille sak og person. Det oppleves ikke alltid slik for den som står midt oppe i det. Harde personangrep hører også med i politikkens verden. Presset og angrepene mot Thorbjørn Jagland, for å få han til å trekke seg som leder i Ap og slippe Jens Stoltenberg til, var så harde at han endte på sykehus. Den uautoriserte biografien om Lars Sponheim, som ble gikk ut for to uker siden, er full av eksempler på harde maktkamper innad. Sponheim brukte storslegga oftere enn andre toppolitikere.  Flere i Venstre følte seg krenket og såret over det Sponheim kunne finne på å si. Det er grunn til å kritisere Sponheim for flere av hans uttalelser, men det var nå en gang han de valgte som leder i Venstre. Han ville være hardtslående og vant de fleste maktkampene innad i eget parti.  De som ville opp og fram i Venstre måtte ta med i beregningen at Sponheim satt på toppen. De  Sponheim ikke mente var dyktige nok, fikk høre det.  Enten måtte de ta opp kampen, eller trekke seg tilbake, skuffet og oppgitt. Nestleder  Olaf Thommessen våget å utfordre Sponheim, men tapte. Fortsett å lese Retten til å krenke

Obamas nakketak på Netanyahu

Netanyahu feilberegnet. Obama har sendt Hillary Clinton på krigsstien. Nå skal Israel offentlig tvinges i kne på en måte som ikke har skjedd tidligere. En israelsk tabbe ga USA en gylden anledning.

En fredsavtale mellom Israel og palestinerne står høyt oppe på listen over hva Barack Obama akter å få på plass før han takker for seg som president. Det begynte bra. Få måneder etter han tiltrådte, holdt han en tale i Kairo som skape optimisme blant verdens muslimer og hos de moderate palestinske lederne. Obama la vekt på at fred i Midt-Østen er avgjørende for å skape et nytt klima for samarbeid mellom USA og den muslimske verden. Obama fulgte opp i temmelig friske ordelag med å kreve at Israel stanset byggingen av nye boliger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Men Benjamin Netanjahu vendte det døve øre til Obama. Obama trakk det korteste strået i den runden.

Obama måtte prioritere de innenrikspolitiske utfordringene og forhandlingene med Russland og tok selv et skritt tilbake i Midt Østen-politikken. Andre har jobbet tett og godt i kulissene. For noen uker siden kom meldingen om at det kunne ligge an til at palestinernes president, Mahmoud Abbas, var rede til å møte Israel i indirekte forhandlinger uten at Israel på forhånd hadde stoppet alle planer for boligbygging i de omstridte områdene.

Iran

I forrige uke reise USAs visepresident Joe Biden til Israel, først og fremst for å diskutere Iran med de israelske lederne og for å forberede den mer forpliktende kontakten som snart skal innledes med de palestinske lederne. Da sprang bomben. Mediene bragte meldingen om at regjeringen ville starte byggingen av 1600 nye leiligheter i Øst-Jerusalem. Oppstyret ødela Bidens besøk. Han holdt seg i skinnet når det gjaldt å ta avstand fra Israels planer. Netanjahu måtte be om unnskyldning. Biden kunne ikke annet enn å akseptere den og dro hjem. De israelske lederne pustet lettet ut. Men for tidlig. Fortsett å lese Obamas nakketak på Netanyahu

SV som vinner og budsjettaper

Da Kristin Halvorsen ble budsjettvinner med barnehagesatsingen, endte Øystein Djupedal opp som budsjettaper med hvileskjær i forskning. Prioriterer Halvorsen utdanning denne gang, kan Erik Solheim bli budsjettaper

Det spørs om det ikke vil være Kristin Halvorsen som får den mest spesielle opplevelsen på Thorbjørnrud der regjerings budsjettkonferansen er i gang. Det er ikke vanlig at en regjering skifter finansminister. Om det skjedde fordi SV gjorde et såpass dårlig valg at Jens Stoltenberg krevde at Ap måtte få finansministerposten, er ikke godt å si. Det er mulig Kristin Halvorsen valgte å tre til side fordi hun innså at det ville bli for tøft for SV at hun måtte fronte de innstramninger hun innså ville komme i årene framover. Hun forlot nok Finansdepartementet med tungt hjerte. Hun leverte, til tider imponerte, som finansminister. Som kunnskapsminister har hun så langt ikke satt tydelige spor etter seg. Om hun vil lykkes, avhenger av det som skjer på Thorbjørnsrud. Fortsett å lese SV som vinner og budsjettaper