Sponheim i bøllemodus

– Direkte ufin og bøllete, sier kvinner som Lars Sponheim har omgitt seg med. De tåler de nok Sponheims lederstil i neddempet utgave som fylkesmann i Hordaland, hvis de først vi ha en som kan sette fylket på kartet.

Boken ”Sponheim uautorisert”, som forfatterne Olav Garvik og Olav Kobbeltveit lanserer i dag, er stappende full av saftige karakteristikker av Lars Sponheim. Dagbladet kaller boken en nådeløs dom over Venstres mektige leder. Sponheim slaktes av flere av sine tidligere kvinnelige politiske rådgivere. Han er direkte ufin, bøllete og arrogant, sies det. I boken svarer Sponheim på noe av kritikken:

–        Når jeg ser at folk ikke har noe godt hode, kan jeg nok oppfattes som om jeg virker arrogant, sier han.

Det er den unge nestlederen Jennie Johnsen han på denne måten valser over i kjent stil. Hun ble nærmest avsatt i et avisintervju. Sponheim var også beinhard i sin omtale av Olaf Thommessen som nestleder. I boken anklager han også Odd Einar Dørum for å opptre egoistisk da han ikke umiddelbart ville vike plass for Lars Sponheim som ny partileder.

Lars Sponheim vil nok avvise å bedømme hans opptreden i et leder-medarbeiderperspektiv. For ham handler det om politisk kamp. I politikken kan det gå hardt for seg. Dette kan Carl I. Hagen si alt om. Ingen har blitt kritisert så stert som Hagen for å være brutal, bøllete og hensynsløs i kampen for å beholde makten i Frp. Han satte i gang rene utrenskninger flere ganger.

En sjef kan ikke si det en mener om en medarbeider i full offentlighet. Det blir fort oppfattet som trakassering. Det er da heller ingen som har ikke kritisert Sponheim for dårlig behandling av sitt embetsverk eller vanlige medarbeidere.

Erna Solberg (H) sier til Dagbladet at hun opplevde Sponheim i regjeringen Bondevik som litt lat, men flink til å finne løsninger. Andre opplevde han som sta. Knut Arild Hareide (KrF) sier til NRK at han samarbeidet meget godt med Sponheim og beskriver han som en betydelig politisk leder.

En sjef med særdeles sterke sider har gjerne noen svake sider som motpol. Noen ledere er flinke til å holde igjen og kompensere for ens svake sider slik at man skal merke minst mulig til dem. Sponheim er mer ”dere får ta meg som jeg er”- typen. Sponheim kunne latt være å være så frekk i kjeften som han er. Han må ikke si ”når jeg ser at folk ikke har noen godt hode, kan jeg nok virke arrogant”. Det er ikke lurt å si offentlig at en mener andre ikke er glupe nok. Sponheim vil si det, for det er det han mener. Slik blir han kontroversiell.

Det har stått strid om Sponheim som leder for Venstre i flere omganger. Han vant alle viktige maktkamper og ble til slutt en betydelig lederskikkelse for partiet. En av hans svake sider er hans selvsikkerhet. Han la seg blinde av egen verbal suksess De ble også hans bane. Han drev for mye av valgkampen med fri tilgang til mediene fra Oslo. Dette spillet er det få som mestrer bedre enn Sponheim. Men han ble for lite opptatt av Hordaland. Det endte med at velgerne i eget fylke ikke ga han fornyet tillit.  

Lars Sponheim har søkt stillingen som fylkesmann i Hordaland. Det er fort gjort å tenke at staten ikke kan ha en fylkesmann som opptrer som en bølle overfor kvinner, er arrogant og som har en problemer med å samarbeide med andre. Å være fylkesmann er å inneha en helt annen rolle enn  å være leder for et parti med indre spenninger. Med Sponheim får man en fylkesmann som har ordet i sin makt, som vil komme med flere og friskere utspill enn fylkesmann flest og som gjerne tar en fight i ulike retninger. Det skjer noe rundt Sponheim. Han er så langt fra den trøtte byråkrattypen det går an å komme. Det spørs hva man vil ha. Vil man sette Hordaland på kartet, er Sponheim mannen.